Gjennom vinduet kutter månen inn i rommet med tynne sølvstenger, de vever vakre mønstre i mørket. Kroppen hennes står i bue, og sølvstengene skimrer over fuktig hud. Myke lepper møter hennes, mens andre, krevende, lepper utforsker alt ved henne. Hun overgir seg totalt, ingen bevisste tanker lenger, bare nytelse.
Ingen ord. Bare lyder av velbehag, av begjær. Hender overalt, fingre flettes i hverandre. Mykt møter hardt, det harde omsluttes av det myke. Hun løftes avsted på en varm, våt bølge. Øynene lukket, hele tiden. De andre sansene tar imot alt det vakre, det deilige. Bølgene skyller over henne, varme sirkler sprer seg i kroppen, som ringer i vann, pusten hennes fyller rommet.
Hun ligger på magen. En hånd på låret hennes. En annen hånd på baken. En hånd kjæler henne langsomt over nakken. Månens sølvstenger har forsvunnet. Dampende mørke omslutter dem. De puster rolig igjen.
