Damer på byen, en slags oppfølger.

Noen damer sitter mørke, mystiske, og en anelse livstrøtte i et hjørne, og synes at de er veldig interessante da. Av og til beærer de forsamlinga med et par nedlatende analyser, eller noe kvasiintellektuellt ræl ingen (inkludert dem selv) skjønner en dritt av. De er gjerne tynne, bleke og sortkledde – en slags voksenutgave av emoene, uten den ungdommelige sjarmen. De drikker helst vin. Mye vin. Etterhvert som vinen slår inn går anekdotene mer i retning av betroelser, gjerne om at de studerte feil fag de siste 4 åra, eller at de fremdeles ligger med den gifte foreleseren i filosofi fordi han forståååår dem så jævla godt, og han er dyyyp nok til å se dem, virkelig se dem, lissom. Disse damene har, uten unntak, alltid en eksistensiell krise på gang. Som relativt ofte går utover oss andre, i form av endeløse tirader om hvor komplisert alt er. (Dette skjer sånn ca etter vinglass nr 5 eller 6) Og noen ganger gråter de, over et dikt, eller et abstrakt bilde som sier alt om smerten de bærer på – eller de kan sippe fordi de har sett på Hotell Cæsar, heeelt uten ironisk distanse, hva er egentlig galt med meg, liksom!?

Venninneflokker er litt mindre provoserende på meg, dog mer slitsomme i lengden. For de er så på byen, ingen tvil om det, drekka mer! De fniser av det meste, og innimellom hviner de litt også. Og når de har fått i seg nok Smirnoff Ice begynner alltid et par av dem å bitche litt på hverandre, mens en, eller ofte flere, av de andre griner litt. På dette tidspunktet begynner de gjerne å ringe eller sms’e ekser. Og svarer den stakkars jævelen må han snakke med en etter en i venninneflokken, og de bruker ganske sjelden en hyggelig tone til ham. Så tryner de litt på dansegulvet, får et par advarsler av dørvakta, (øøøyyh, ikke vær så kjip a’, du kan vel ta en dans vel, va’kke vi i samme russekull a’?), og etterhvert blir de gjerne bedt om å gå en liten runde for å få litt frisk luft. Da blir gjerne venninneflokken med i solidaritet, og vi andre blir ganske glade.

De godt voksne damene er også et fargerikt innslag. De er bare så jævla PÅ byen, og har det sanseløst moro etter 2 drinker med mye stæsj i. Wæææh, vi er gæerne, altså! De ler veldig høyt, og har alltid innmari mye sminke på. Gjerne i samme stil som de hadde sist de var ute, altså 80tallsstilen. Ofte har de litt trange klær, som egentlig burde vært forbeholdt døtrene deres. De sveiver ofte innom bardisken for å gnåle om at de må spelle mer DDE, eller no’ rock, Tina Turner f.eks. Etterhvert vil alltid en av dem klatre opp på bordet og ta et par ikke-så-veloverveide trinn. Og hvis ikke vakta rekker å beordre dem ned, er det bare fordi de allerede har tryna ned. Mange av damene liker å vise fram f.eks magen sin. Da drar de litt i huden sin, og brøler; “etter 3 unger, dere – det er faen meg ikke verst!” Wooohooo! Disse damene kommer ofte på byen ca kl 19:00, og blir bedt om å ta kvelden ved midnatt. Da er ofte dørvaktene, bartenderne, og alle gutter under 30 i lokalet ganske lei av å bli forsøkt sjekka opp. Så bruker de ca 3 timer på å først spise pølser eller kebab, skaffe røyk, og finne taxiholdeplassen. Da er det gjerne 100 meter kø, så en av dem ringer mannen sin som kommer og henter dem. Og etterpå er alle enige om at de hadde en super kveld.