Avslutninger, blanke øyne, vemod, og festivalfeber

Prinsessa mi fyller 16, og dagen feires på Hovefestivalen imorgen. Hun er ferdig med 10 klasse, har allerede fått plass på videregående (etter et strålende intervju) – og imorgen skal hun altså se favorittbandet sitt, amerikanske Panic At The Disco, på Hove. Og ikveld har hun festivalfeber.

Vi snakker blodfan her.

Hun har blogget så varmt om bandet i det siste, at til og med Dagbladet Fredag fattet interesse og ville ha et intervju med henne i forbindelse med Hovefestivalen. (Og jeg er kjempestolt) Selvfølgelig har jeg spammet festivalledelsen og bandets management, for å få bandet til å gratulere henne med sweet sixteen fra scenen. Om jeg har lykkes gjenstår å se, men uansett har festivalledelsen på Hove vært kjempesøte, og svart på mailer med stor tålmodighet.

I forrige uke var hun på 10klasseball (sukk), og på torsdag var det fest i kulturhuset for avgangselever og foreldre. 180 10klassinger i finstasen, keitete armer og bein, fnising og nervøs fomling, vitnemål og kulturinnslag – og en haug med blanke mamma og pappaøyne i salen da vi sang “Til ungdommen” for dem.

Og vi glemte ikke Kristian. Flotte, hjertegode Kristian, som ble så brutalt drept av faren sin høsten 2006, 14 år gammel. Det var en stund jeg ikke trodde prinsessa mi skulle klare å holde hodet over vannet. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra Radiumhospitalet, og situasjonen var alvorlig. Så blir hennes beste venn i verden drept på verste måte. I hagen sin. Som hun enda helst unngår å passere. Det manglet en flott ung mann i kulturhuset forleden. Men han var der, i hver og ett av hjertene våre.

Jeg er så stolt av henne – hun har kommet seg etter å ha fått så mange harde slag. Og det har virkelig vært tøffe tak. Derfor er jeg overbevist om at hun vil klare seg godt nå som framtida ligger som en brei og åpen vei foran henne. Og nå er det rett før jeg begynner å sippe her, men siden jeg er tøffere enn toget, (et sted må hun jo ha det fra), så gjør jeg selvfølgelig ikke det. Jeg er jo Mytteristen, for pokker.

PS: Bilder fra Hove kommer selvfølgelig seinere i uka!

En perle av en blogg

Nå er jeg sikkert en av de siste her i bloggebyen som har oppdaget denne perlen – jeg er treig, ok? Men sånn i tilfelle det er flere treiginger:

Jeg er ikke så flink til å lese hos kommentatorene mine lenger, og de siste månedene har jeg vært spesiellt treg med å lete etter nye blogger å lese. Denne dama har kommentert hos meg flere ganger, og jeg har vært kjapt innom henne et par ganger. Idag tenkte jeg å lese noen flere av postene hennes, og så plutselig har jeg sittet her og lest i et par timer. Og nikket og smilt, flira og sukka – så flink hun er!

Hurra hurra for Sorgenfri! Løp og les om du har vært like treig/uheldig som meg, og har gått glipp av denne knallgode bloggen, her er det mye snadder

Pain is temporary. Glory is forever. #4

Den som sover….

Fargerikt i Nevlunghavn

*

*