Kommentarer på: Jeg – en reaksjonær, bakstreversk quisling

Av: Monica

Monica — Thu, 09 Jul 2009 09:35:33 +0000

Takk for det, Antidamen! Ja, det er akkurat det – jeg ville også at ungene skulle være i familien sin. Ikke tilbringe sine første, og så veldig formende år, i en oppbevaringsanstalt. For det er jo det det er. Et sted å putte ungene når vi skal på jobb/skole. Og av og til så må man det, en må ha noe å leve av. Luft og kjærlighet er fine greier, men ikke så mettende i lengden Men man skal ikke late som om det er for ungenes skyld man bruker barnehage, den er funnet opp for oss voksne. Når det er sagt, så er det en enorm forskjell på å putte en 1åring ifht en 3-4åring i barnehage. De tåler det på en helt annen måte, tror jeg. Uten at jeg har noe vitenskapelig dokumentasjon på det. Og det skal man jo helst ha i en slik debatt….det holder ikke med sunn fornuft, instinkter og magefølelse, har jeg skjønt.

Men jeg tror som sagt at mange, mange flere hadde hatt mulighet til å være hjemme om man virkelig ville. Det handler om prioriteringer, og å fire litt på krava. De årene sammen med ungene er så verdifulle, jeg føler meg rikere enn Onkel Skrue når jeg tenker på det. Ingen karriere, selvrealisering, eller sydenferie kan måle seg med den rikdommen!

Av: Antidamen

Antidamen — Wed, 08 Jul 2009 19:35:37 +0000

Jeg leser meg bakover i arkivet ditt (igjen) og fant denne fine posten! Jeg er så enig med deg! Jeg har vært hjemme med mine unger i 4 år, og nå skal de i barnehage til høsten, ellers sitter jeg her med 1800 kroner pr måned og det går bare ikke – jeg må ut i jobb, men jeg er glad jeg valgte å være hjemme med dem til de ble litt større. Synes det er greit å sende dem i barnehage nå, men kommer til å jobbe deltid/litt variert (antar jeg), så jeg kommer til å hente dem tidligere/levere dem senere de dagene jeg kan det, eller ha dem hjemme en dag innimellom Jeg skjønner meg IKKE på de som sender 1-åringer (til og med barn UNDER 1 år) i barnehage, med mindre de virkelig MÅ. Ungene trenger familien sin, å lære den å kjenne, å finne sin plass hjemme – jeg synes det lukter propaganda og faenskap når politikerne snakker om full barnehagedekning, fjerne kontantstøtten etc, alle barn inn i barnehage (for hjernevask på tidligst mulig stadium?) .. får litt angst Men de virker veldig greie og har fine regler, den barnehagen vi sender våre unger i, så jeg tror det blir moro for ungene – og ikke minst deilig for meg å få litt tid fra hverandre. Nå som de er 3 og 4 år gamle, nå er det greit – dessuten har de hverandre, de begynner på samme avdeling, og det er fint.
Men uansett, enig med deg i det du skriver. Igjen

Av: Maria Mytterist

Maria Mytterist — Thu, 11 Sep 2008 11:02:10 +0000

Mymlen:

Bra for deg

Av: Mymlen

Mymlen — Wed, 10 Sep 2008 19:23:17 +0000

Skulle jeg vært hjemeværende ville jeg gått på veggen, ungne ville også gått på veggen fordi det ikke er noen andre barn hjemme på dagtid. Og mine barn har ( og har hatt) en GOD barnehagehverdag, jeg følger faktisk barnehagen svært godt opp, så dette er ikke bare noe jeg lurer meg selv med. Barnehagen er faktisk ingen styggedom som enkelte later til å tro. Er det noen som faktisk VIRKELIG har satt seg inn i hverdagen på en småbarnsavdeling?

Av: Maria Mytterist

Maria Mytterist — Tue, 09 Sep 2008 20:36:11 +0000

Mymlen:

Barnehager er til for foreldrene, et sted å plassere ungene så de selv kan jobbe/gå på skole/osv.

Men klart det er mer komfortabelt å tro at den er der for ungene. For å gi dem en god hverdag. For det kan ikke foreldrene selv?

Av: Mymlen

Mymlen — Tue, 09 Sep 2008 19:31:39 +0000

En liten missforståelse her: barnehagen er faktisk til for barna! For å gi dem en god hverdag.

Av: Maria Mytterist

Maria Mytterist — Tue, 09 Sep 2008 08:12:58 +0000

……og poenget ditt er? At de fleste foreldre, som jo barnehagene er til for, er fornøyde?