Bildebloggingen min flytter!

Jeg flytter all bildeblogging herfra til denne nye bloggen – rett og slett pga bildekvalitet og designmuligheter.

Velkommen til Mytteristens fotografier!

Dikemark

Shock me, baby

13 år idag…

Minstejenta fyller 13 i dag – hvor ble den tiden av…. Huset inntas av et dusin 13åringer i kveld, og da må mamma bake.  Hurra for prinsessa mi! <3

decay

November Rain

Splash!

Helg!

Mosquito

In dreams

Det blir en mørk og stormfull natt…

Høst 2009

HØST

Når høsten kommer

og melankolien har satt seg

spiller djevelens orkester opp til dans.

En forrykende arie,

så vakker, så brutal

som om ingenting har skjedd

river stormen bort

de siste farger.

(Jan Erik Vold)

‘

‘

Reaching for that morning light

a quiet life

Symphony in Red

Comfortably numb

Falmet skjønnhet

Her beautiful hands

Høst langs Telemarkskanalen

V8

The weddingflower

Tilbake til Lier mentalsykehus

Tango for to

Ukas utfordring i TwPhCh: Alf Prøysen

Beam me up, Scotty

Fragile

Chasing birds

Pain

Svanene ved elva i Porsgrunn

Søndagstur på Dikemark

Lier mentalsykehus #2

Her er forøvrig opplevelsen til en av mine “partners in crime”  http://linselyst.wordpress.com/

Lier mentalsykehus

Hunting for vampires

Elias har gått ut av tiden

Kjære, fine Elias døde idag. Savnet er stort allerede.

Vi ønsker deg god reise dit det aldri går tomt for saftige kjøttbein, kastepinner, og snertne hundedamer.

Stille vann

Yay! Dette var stas

Skogbunn

Gul rose

Drop it

Edit:

Dette bildet vant Twitter Photo Challenge 6 september. Yay!

Just like a pill

Jonas Winston

Mytteristen ser rødt!

Falling down

Jeg ser deg

Frognerparken

Dining out

Keep me in the dark

Ringblomst

Gjemsel

……49, 50! Den som ikke har gjemt seg nå, må stå!

Litt sommer igjen enda

Hva er dette? #2

Pastamania

Still got the blues

Konkurranse! Hva er dette?

Jeg legger ut svaret senere i kveld om ingen gjetter riktig før det

Her er løsningen, egg! Takk til Titta for de aller søteste forslag!

Streetart

Fotografiets dag, 16 august

Igår var det Fotografiets dag i Horten, og det er jo bare en liten svipp fra øya mi. Det var mye variert, og mye….hmmm…merkelig. Men gøy var det, åkke som Morsomt å se historiske fotografier fra kvinnelige fotografer helt tilbake til fotografiets barndom. Imponerende kvinnfolk! Ellers var det amatørutstilling, og der var det mye fint å se. Ved inngangen hadde de satt opp et 100 meter langt banner med barnebilder, prosjektet “Gay Kids”. (As in happy kids) Og det var vel igrunn dagens høydare for meg.

Evenementet fant sted ved Preus fotomuseum inne på Karljohansvern, og det var godt med besøk. Musikk var det også, og det var mest gøy når de tok pauser. Frijazz, hvor musikerne er ferdig å spille nesten samtidig…ikke min kopp te.

Men alle var enige om at det hadde vært en fin dag

She wore blue velvet

Everyday life

Sommerfugl

Indian summer

Pink weekend #1

Pink weekend #2

Pink weekend #3

Sensommer #3

Sensommer #2

Sensommer # 1

Pain is temporary. Glory is forever. #9

Strandløven min

Utsikt fra terrassen i kveld

Hva er dette?

Traff på denne staselige karen i andedammen….noen som vet hva dette er?

Pink delight

Purple delight

Dagens modell

Dypt inni skogen den grønne

Shine on (you crazy diamond)

Maria Fly Fly

Hemmeligheten i drivhuset

Juhu!

Min kjære har vært på shopping, og jeg har fått objektivet jeg har siklet på en stund – 50 mm`ern fra Nikon.

Lucky me

Her er første famlende forsøk med f/1.4

Trist som faen

Jeg elsker Mølen. Det er en perle, et sted for mektige naturopplevelser. Når høstbølgene brøler over rullesteinene, mister jeg nesten pusten. Jeg har hundrevis, kanskje tusen bilder av den vakre rullesteinsstranda. Steinene, så glatte, så runde. Tusenvis av dem, i vakre sjatteringer.  Den høye himmelen, det ville havet. Vinden. Vegetasjonen. Det spennende fuglelivet. Der puster jeg, med hele meg. Når jeg sitter ytterst på Mølen, kjenner saltvannet når meg såvidt, i fine dusjer, hver gang bølgene dundrer mot klippene under meg – da kjenner jeg at jeg lever.

Oljesølet har funnet veien dit nå. Jeg var helt på gråten da jeg gikk nedover mot havet der i dag tidlig. Å se noe så vakkert dekket av svart, klissen olje….er bare trist som faen.

Fra Mølen, tidligere i år:

Drøm

Litt sommerpoesi

Zzzzlumrer…

Botanisk hage i svart og hvitt

Svigerfars humler

Et sted i Norge…..

…..sitter en fortvilet fosterfamilie og biter negler i kveld igjen. På mandag er det enda et møte med barnevernets leder. Om “Emma”, 7 år. Fosterbarnet deres, som de har hatt siden hun var en liten baby. Moren forlot henne da hun var 6 måneder, og overlot henne til et barnehjem. Moren fikk et barn til, som ble tatt fra henne av barnevernet. Hun prøvde å få tilbake omsorgen for dette barnet, men i en rettsal i et nordisk land betegnet retten henne som “totalt uten omsorgsevne”, og hun fikk ikke barnet tilbake.

Moren viser ingen interesse for barnet, hun har ikke besøkt Emma på over 4 år selv om hun bor i nærheten, heller ikke sendt gaver eller kort ved noen anledninger. Hun er rusmisbruker, og har en kjæreste med et kriminellt rulleblad.

Emma har tilknytningsskader, og spesielle behov. Hun har vært et krevende fosterbarn, men en stor og kjærlig fosterfamilie har gjort underverker for den lille jenta. Hun får også ekstra god oppfølging på den lille skolen hun går på, tvers over veien fra huset hun bor i. Her er hun trygg, her har alle hennes fostersøsken gått, her har hun alle sine venner, og fosterforeldrene er engasjert i FAU og skolens styre. Her er et miljø som er som skapt for å ta vare på Emma.

Men. Denne privatskolen er en kristen skole. Og Emmas biologiske mor er muslim. Og hun har først nå oppdaget at datteren går på en kristen skole. Nå forlanger hun at jenta må slutte på den private skolen, og reise den lange veien til den offentlige skolen. Emma kjenner ingen der, og skolen er ikke akkurat kjent for å ha ekstra ressurser for barn med spesielle behov.

Moren bryr seg ikke om at jenta vil få sin hverdag rasert, hun vil bare ikke ha barnet på en kristen skole. PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) i kommunen mener at dette absolutt ikke er bra for jenta, men Barnevernet sier at de ikke kan gå imot morens ønsker. (Personlig forstår jeg ikke hvorfor, slik denne saken er.)

Slik står saken nå. Jenta er redd og utrygg foran skolestarten om en drøy måned – og fosterforeldrene kjemper med nebb og klør for å beskytte den lille jenta. Slik at hun fortsatt skal få ha optimale forhold, framgang og gode resultater. Jeg håper inderlig at noen tar til fornuft i denne saken!

Jenta heter selvfølgelig ikke Emma, og  jeg vil ikke si noe om hvor de bor – bare understreke at dette er gode mennesker, med masse kjærlighet og omsorg for den vesle jenta som fikk en så dårlig start i livet.

Free falling

Jeg blir så flau….

……når mennesker viser fram sin idioti og sine fordommer, fullstendig uten blygsel. Mine damer og herrer, jeg gir dere ordføreren i hjembyen min,  Tønsberg – medienissen Per Arne Olsen (FrP) :

http://tb.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090710/NYHETER/263254874/1011/NYHETER&nocache=1

Faen, så pinlig.

Sommersøtt

Stormen kommer

Jeg har funnet en tursti ute på øya, og i går kveld fant jeg ut at den måtte prøves. Så inn i skauen med barn,mann, venninne, kamera og bikkje bar det. Løypa var kjempefin, det er godt for bekkenet å gå på myk skogbunn.

Lufta ble  klam og rar etterhvert, og da vi kom ut i åpent landskap skjønte vi hvorfor. Vi så stormen komme, himmelen var et fantastisk skue, og jeg måtte selvfølgelig ta noen bilder. Ergo rakk vi ikke hjem før det dundret løs, og jeg må innrømme at hjertet slo ekstra fort når det gnistret rundt ørene mine. Men, for å sitere min datter; “Nå kjenner jeg at jeg lever.”

Jaggu gjorde jeg det.

På hell

Blowin`in the wind

Det er 2CV`en sin, det!

Vi skal kjøpe ny bil imorgen. Og i den forbindelse ble jeg sittende og mimre litt rundt temaet fine biler. En gang i steinalderen hadde Hjorthen og jeg en rød 2CV 6 Spesial. Den het Ansjosen, og var skikkelig grom. Dog ikke like rask som denne her:

Fra 0 til 100 på 4,7 sekunder, og en toppfart på 295 km i timen. Det er 2CV`en sin, det!

http://www.youtube.com/watch?v=elAK6yJtpyk&feature=email

I terapi

Jeg er redd for gresshopper. Veldig redd. Idag har jeg tatt bilder av hva jeg tror er gresshoppebabyer. De var ca 7 mm lange. Stort nok for meg. La oss kalle det terapi.

It`s oh so quiet

Et røykfritt liv

Jeg kan like godt proklamere det for alle mine ca 30 lesere. Adding to the pressure:

Jeg har akkurat slutta å røyke. Imorgen er en helt spesiell dato for meg. Og derfor valgte jeg allerede tidlig i mai at jeg skulle bli røykfri akkurat den 25 juni. Jeg tok min siste sigarett på terrassen rett før midnatt, så gikk røykestæsjet mitt i søpla.

Jeg har psyka meg opp i 5 uker. Og hatt lange indre monologer om røyking. Jeg begynte da jeg var 17, det betyr at jeg har røyka i nesten 25 år. Det er tida nå. Jeg har trappa langsomt ned, og kuttet bort i situasjoner hvor jeg vanligvis røyker. Skifta merke etterhvert, til noe skikkelig ræl som smakte pøkk. Alle monner drar.

Jeg slutta ikke da jeg fikk kreft.  Jeg klamra meg til røyken mer enn noensinne. Radiumhospitalet er vel det siste sykehuset i landet som har (flere) røykerom. Har du vært der, så skjønner du hvorfor.

I mai i år oppdaget legen min at jeg har familiært høyt kolesterol. Det betyr enda flere medisiner, resten av livet. I tillegg har jeg diabetes, så oddsen for å tryne over med hjerteinfarkt relativt tidlig, er høy. Kvinnene i min familie har dødd av hjerte/karsykdommer tidlig i 60årene, alle sammen. Mora mi fikk sitt første infarkt da hun var 42 år. Jeg er heldig. Jeg har fått medisiner. Allikevel har jeg litt av en jobb foran meg. Kostholdet må bedres, jeg må prøve å finne en måte å trene på som bekkenet tåler. Det er en smule…morkent, kan man si. Legen min sier det er en uheldig bivirkning av å få ei atombombe mot de nedre regioner. Funny guy. Alternativet til strålinga var en tidlig død. Så det er greit, jeg tar de bivirkningene. Men treningsmetoder…tja, får se hva fysioterapeuten min tryller fram.

Men det viktigste jeg kan gjøre er å slutte å røyke. Så da får jeg gjøre det. For å overleve kreft, for så å vippe over av hjerteinfarkt eller slag før jeg er 50….neeh, det gidder jeg ikke, altså.

Fra Botanisk hage

Creme

Harvest

10 år. Here`s to ends. And new beginnings.

Minstejenta mi avsluttet barneskolen denne uka. På tirsdag var det høytidelig bankett på skolen, og vi sa farvel til lærere, og elever som skal begynne på andre skoler. Til høsten venter ungdomsskolen, og nye utfordringer for henne. Eldstejenta mi bytter linje på videregående, og skal også skifte skole. Sønnen min skal begynne i 10 klasse, og det byr jo også på en del utfordringer – til våren skal han velge videre utdanning. Selv vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre til høsten – det står mellom å fullføre en bachelor i sosiologi på høyskolen, eller å satse på en høyst usikker framtid som fotografstudent. Jeg skal bestemme meg i sommer, og uansett hva det blir så kan det bli tøffe tak. Jeg har endel fysiske hindringer pga skader etter kreftbehandlinga, men jeg har også en beinhard vilje og motivasjon – så jeg skal uansett klare det jeg går inn for.

Da jeg satt på banketten og så på diverse underholdningsinnslag, vandret tankene mine litt. I disse dager er det 10 år siden jeg ble aleine med 3 unger. Det har vært et 10år fyllt med uendelig mye glede og fine stunder, men også harde tak og tryneturer. Jeg har ikke hatt avlastning, eller samværsordning – ungene har ikke besteforeldre som stiller opp, og jeg har ikke tanter og onkler til dem heller. Noen av disse 10 årene har vært preget av ekstremt dårlig økonomi, usikker boligsituasjon, og flytting fra alt som var kjent for ungene. Jeg har hatt noen våkenetter underveis fyllt med angst og usikkerhet, og redsel for å ikke klare det. Ikke fikse tilværelsen som den eneste som elsket, og som kunne ta seg av disse 3 ungene. Den ensomme følelsen unner jeg ingen.

Vel, jeg klarte det. Jeg fikk møysommelig vevd et slags nettverk rundt ungene og meg selv da vi flytta til min barndoms øy. Slike ting tar tid når man har bodd et annet sted i mange år. Det har vært uendelig mange foreldremøter, forestillinger, avslutninger, legebesøk, sykehusopphold, osv, hvor jeg mer enn noe annet har ønsket meg ett menneske til her i verden som er glad i dem, og bryr seg om dem, en å snu seg til og si;  ”så flink h*n er!”  Det har vært tøft å takle alle disse tingene, hver eneste en av dem, alene. Men det gikk det også.

Da jeg ble syk for tre år siden var jeg sikker på at nå, nå ryker det. Nå går det rake veien til helvete.  Dette klarer jeg ikke. Jeg klarer ikke å kjempe for å overleve samtidig som jeg skal beskytte ungene gjennom dette også. Så mye styrke har jeg ikke. Trodde jeg. For når det synker inn….at du må….da klarer du det. Du spyr og sover, svetter og rister, du holder ut smerter, redsel og dødsangst – og så smiler du til 3 unger som trenger det mer enn noe annet i verden. Et smil fra mamma, en forsikring om at dette skal vi klare. Slik kom vi oss gjennom dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned. Jeg møtte mennesker på Radiumhospitalet som døde, en etter en. Og etterpå måtte jeg dra hjem til ungene mine og fortelle dem at dette skal vi klare. Og mene det. Hårda bud.

Det var da jeg ble frisk igjen at jeg forsto hvor sterk jeg egentlig har blitt gjennom disse 10 årene. Og det er jeg så inni helvete stolt av. Jeg er stolt av å ha gjort jobben for to foreldre helt alene. Jeg er stolt av å ha oppdratt så fine, flotte unger. Når hun står på scenen svulmer hjertet mitt, når han kommer hjem med en 6`er til kjenner jeg en dyp tilfredsstillelse, når hun viser sine kreative sider blir jeg imponert. Når de er lykkelige, når de er glade, når de oppnår gode resultater, når de når sine mål, når de tar utfordringer på strak arm – da tenker jeg: Dette er belønningen. For 10 innholdsrike år med en uendelighet av små og store opp- og nedturer, problemer, utfordringer, og tilsynelatende uoverstigelige fjell og stupmørke regnvåte veier som vi har forsert sammen, nærmest på trass.

Nå ligger det en deilig sommer foran oss. Lange, late dager i sola. Tur til mitt elskede Jæren. Til høsten tar vi fatt på våre ulike utfordringer. Vi klarer det også. Man kommer langt med kjærlighet og trass. Here`s to ends. And new beginnings.

Nå skal jeg lene meg tilbake i solstolen med pus på fanget, se på jordbærene mine som rødmer, hagen som blomstrer, og glede meg til grillfesten vi skal ha imorgen. God sommer!

Linselus

Jeg skulle egentlig bare fotografere litt rundt i hagen….

….bl.a synes jeg denne optimistiske buska strakk seg så fint mot sola….

….jeg hørte det summe høyt forbi øret, og trykte ned utløseren i forskrekkelsen. Da jeg kikka på bildene på pc`en etterpå,  dukket denne vesle linselusa opp.  Søt var den

Barns manglende rettsvern – igjen.

Barns rettsvern i Norge imponerer stadig. Denne gangen dreier det seg om en hjertesyk 8åring fra Telemark.

Jenta var bare 7 år da naboen på 63 år forgrep seg på henne. Han blir dømt for overgrepene. Jentas familie søker om oppreisning på kr 60.000 fra mannen. Kravet blir avvist i Aust-Telemark tingrett. Retten finner det nemlig ikke særdeles skjerpende at jenta bare var 7 år da det skjedde.

IKKE særdeles skjerpende…!

Familien anker til Agder lagmannsrett, de finner ikke noe å utsette på tingrettens behandling, og avviser anken hennes.  Så dømmer de henne til å betale overgriperens saksomkostninger! Jepp, du leste riktig – hun måtte betale ham. Ikke de store summene, men det spiller ingen rolle. Dette er hinsides all fornuft.

63åringen visste at jenta var hjertesyk da han forgrep seg på henne. Det er sikkert ikke skjerpende, det heller.

Familien strever nå med å få solgt leiligheten, så de slipper å fortsette å være nabo med overgriperen, som for øyeblikket soner dommen for overgrepene.

Han fikk 5 mnd fengsel for å utføre de seksuelle overgrepene mot den lille hjertesyke jenta.

Sommernatt i Stavern

Flue

Sjøgress

Ny vri: Brennmanet i solnedgang

Havna på Tjøme ved midnatt

Oppbyggelige pedagogiske metoder i Drammens moskeer

I Drammens Tidende fortelles det om oppbyggelig  pedagogiske metoder i byens moskeer. En imam er siktet for vold etter å ha slått barn i moskeen med kjepp hvis de kom for sent, leste koranversene feil, eller var urolige. Kjeppen har blitt brukt på hender og rygg. Politiet tror dette foregår i flere moskeer.

Sjarmerende. 

Politiet forteller at de har fått signaler om denne voldsbruken mot barn, (hovedsaklig i aldersgruppa 6-12 år), siden 2002. Det er 7 år det, gitt. 

Syv år.

Lurer på hvor mange redde barn, hvor mange traumer, hvor mange mareritt det blir på syv år. Det har blitt forsøkt å løse dette med f.eks Alternativ til vold. (AtV) En voksen mann denger småunger, og så kobler man inn Alternativ til vold?? Hva i helvete skal det bety? Hvis jeg fikk signaler om at f.eks en lærer på skolen vår brukte kjepp på ungene, så hadde jeg virkelig forventet en sterkere reaksjon. For det er fremdeles forbudt å slå unger med kjepper? Også for imamer? Det burde da virkelig ikke ta 7 år å sikte denne mannen?

Politiet har også fått bekymringsmeldinger fra skolene i distriktet, som forteller om engstelige barn som forteller at de blir slått i moskeen. Politiet kan imidlertid få problemer med å bevise noe, siden de har valgt å IKKE avhøre barn eller voksne i saken – i frykt for at disse kan få represalier i miljøene.

Med andre ord kan denne imamen denge småunger så mye han orker – ingen tør å si noe, og nå tør ikke politiet å spørre heller. Interessant utvikling. Er dette en praksis som skal utvides til å gjelde flere områder, tro?  

Personlig kunne jeg tenke meg 5 minutter på bakrommet i denne moskeen.  Jeg, et balltre, og et stykk ynkelig “religiøs leder” som sikkert har bitteliten tissefant og baller på størrelse med peanøtter. 

DET hadde vært sjarmerende.

Jordbærene mine er i rute

Troika

You rock my world

Blogger tiltalt

Så får man være glad man ikke er fransk blogger. For makan til politikermegge!

Smalltalk (lite eller ingen pulings)

- Det er faen meg helt slutt på pulingsen hjemme hos meg!
Jeg unngår å sette mojitoen min i vranga, lener meg over bordet, og minner henne på at vi er ute blant folk. Etter å ha taklet temaet lite sex i den heimen i en softicekø tidligere i vår, er jeg klok av skade.

- Fremdeles tørke, altså?
- Du kan si det sånn, sier hun dystert.
- Hmm…er det så vanskelig for ham å prate om det der ennå? Press ham litt på det da, vel?
- Du, det er ikke veldig festlig å gnåle seg til sex, altså – jeg føler meg lite attraktiv som det er i denne situasjonen.

Vi prater litt fram og tilbake om mannfolk generellt, og er vel stort sett enige om at de fleste menn vi har kjent, har vært noen kåte bikkjer. Og at vi igrunn liker det veldig godt. Og ingen av oss føler oss spesiellt objektifisert heller. Pulings er gøy, og bør gjentas ofte. Lite pulings er roten til mye dritt. Vi skåler for den.

- Man føler seg bare så forbanna lite attraktiv når det ikke er tegn til tenning hos gubben!
Hun har tårer i øynene. Jeg klemmer og trøster, og tilbyr meg å feie over henne for å få henne til å smile. Hun ler litt, før hun blir stille.
- Det verste er, sier hun lavt, er at jeg mister tenninga sjøl også. Jeg mister lysten på sex. Og om kveldene, når jeg legger meg alene, igjen, fordi han heller vil sitte å trøkke på pc`en, så kjenner jeg meg så gammel. Trist og gammel.

-Tror du han har noe annet på gang?
-Jeg veit ikke, tror ikke det. For det er det som er så rart, han virker rett og slett fornøyd med situasjonen. Han klemmer meg, kysser meg, og forteller meg ofte at han elsker meg. Og så stopper det der.
-Ikke noe tafsing, ikke noen uanstendige forslag?
-Nope. Helt dødt.

Noen mojitos seinere har vi kommet fram til at ikke alle mannfolk er så kåte hele tida. Og at det av og til bare stagnerer. Men hva gjør man da?

-Tar du noe initiativ sjøl da?
-Nei, ikke nå lenger. Jeg gidder liksom ikke. Tenninga mi døde visst et eller annet sted underveis. Og kanskje handler det ikke om selve pulingsen, men om å føle at man er ønsket, er attraktiv, få den spesielle nærheten. Akkurat den fysiske greia fikser man greit med litt plastikk, bare for å få ut spenningene i kroppen. Men det dabber av, det også. Faen, dette er vanskelig. Mest fordi det har blitt et ikke-tema mellom oss.
Hun sukker tungt.

-Det ordner seg nok, kanskje det bare er en downperiode.
-Ja, kanskje det.
-Ellers får jeg bare kjøpe en gigolo til deg i bursdagsgave.
-Deal.

Gerbera

Strandliv

Sommerlykke

Brennmanet

Pretty in Pink #2

 

 

Erotikk i hagen

Hekken min

Løsrevet

Sneglehus

Mmmm…bjørnebær!

Sheer pink

Hjerteskjell

On the beach

 

  

 

Pain is Temporary. Glory is Forever. #7

Føling i fjæra

 

Drops of Jupiter 2

Litt sånn…sommerfølelse

 

Bokfink

 

 

Gratulerer med dagen, Norge!

….og der var kaken ferdig. Ha en feiende flott dag alle sammen!

Yes!

Lågendalen ikveld

 

(Klikk på bildet)

Dag & Natt

Dag&Natt kallte vi disse blomstene da jeg var liten. Det ble mange små buketter av disse i svette barnehender, mormor elsket dem. Jeg vet ikke hva de heter egentlig, de ligner på små stemor/fioler. Masse nydelige fargevariasjoner, og de sprer seg som tepper utover. Dette er noe av det søteste jeg vet  om

 

 

Fargevariasjonene er fantastiske!

 

 

Når jeg blir stor, skal jeg bli et kirsebær

 

(Klikk på bildet)

Frp i regjering? (Goodbye cruel world)

Bringebær

White Lady. Detaljer.

 

 

 

Margeritt

Løver og tigre i hagen. På en måte.

 

Hvitveisens rike

Hellaskogen bortenfor huset vårt er en fredet gravplass, med 15 rundhauger fra ca 550-950 e.kr. Man vet ikke hvem som begravde sine døde der, men måten gravene er konstruert og plassert tyder på at de som anla dem anså at den viktigste kvaliteten var utsyn over fjorden fra gravplassen. Det er et skikkelig fint turområde, med en en fin badestrand ytterst. Vi bruker skogen mye, og akkurat nå er det utrolig flott der.

Velkommen til hvitveisens rike:

 

 

 

 

 

Opprørstanker

Apropos Nina Karin Monsen

“Det er ikke noe galt med hverken Jesus, Gud eller Kristendommen – det er fanklubben deres som er stein hakke gærne!” 

(Sitat Helena N)

So far, so good

Etter et par søvnløse netter har jeg kommet meg igjennom kreftkontrollen i dag. Ikke noe skummelt å se. Man blir ikke erklært frisk før etter 5 år, men jeg tenker at vi sier jeg ER frisk til det motsatte er bevist. Juhu!

Ranunkel

Orkide

Dagens sitat

Jeg har dyp respekt for mennesker som tar sin tro alvorlig, men denne respekten gjelder ikke troens innhold og jeg nekter å bringes til taushet. 

 

(Gunn Hild Lem)

Dommen

Stefaren som drepte 8 år gamle Christoffer ble idag dømt til 8 års fengsel i ankesaken som har gått for Agder lagmannsrett. Det er 1 år lenger enn aktors påstand, men allikevel altfor lite.

8 år. For et barns liv. Skammelig.

Men man bør vel bare være takknemlig for at han endelig ble dømt. Saken har jo, absurd nok, vært henlagt to ganger.

Nå kan man bare håpe at noen kan hjelpe moren, som sitter igjen med ansvaret for et spedbarn. For hun har så langt vist at hun ikke kan ha ansvar for et barn.

Fargerikt på Smøgen

Jeg fant sommeren i Uddevalla 29 april

Steinar Lem har gått ut av tiden

Mine tanker går til hans familie.

Røtter

På søndag dro vi opp til slektsgården til gubben, Mevasstaul, i Kviteseid i Telemark. Jeg har ikke vært der før, vi snakker om plassen der ingen kunne tru at nokon kunne bu. Vi snakker ødemark. På veien oppover hadde jeg assosiasjoner til både Villmark, Fritt vilt, og Rovdyr. Og bittelitt Død snø. Gubben min har aldri bodd der utenom en og annen sommerferie,, men svigerfar vokste opp der, og bodde der da han traff svigermor. Og da hun viste meg veien de måtte gå den gangen for å treffe hverandre….åh, himmel…der har kjærligheten vært sterk! 

Svigermor var byjente fra Porsgrunn, og jeg kan bare forestille meg hvilken overgang det må ha vært. Det var ikke skikkelig vei der den gangen, så hun måtte gå et langt stykke fra bussholdeplassen nede ved hovedveien, opp til et vann, der kjæresten ventet for å ro henne over. Så gikk de gjennom en skog før de kom opp til gården. Romantisk, or what?

Her er noen glimt fra Mevasstaul:

*

“Her levde Anne Golid.  1777 – 1863.  Ei rik kjelde av eventyr, soger og folkeviser”

Gunhild HansDotter Mevasstaul var gubbens farmor, og dette stabburet har sønnene hennes (8 stk) bygget til henne.

Kveldsdis over Flåvann (Kviteseid i Telemark)

Mevasstaul 2009

Hjemmehosreportasje

Det var så fint lys hjemme ikveld, fram med Nikon`en! (Klikk på bildet)

Husokkupant

Kjærlighetens spill

Mitt fjerde barn, Mica:

Har møtt denne vakre skapningen:

Men han spiller kostbar straks hun er i nærheten:

Så hun pynter seg litt ekstra:

Og tar en lur mens hun venter:

Jeg blir nok svigermor snart

Krokus

Pretty in pink

Vakkert mangfold

Blåveis finnes i utallige vakre blåtoner, og er man heldig kan man finne kritthvite også, men visste du at de også finnes i flere nydelige rosatoner?

Et dikt til de Politisk Korrekte blandt oss

I.
Det første bud er ganske lett. 
De som er flest, har alltid rett.

II.
Tenk alltid på hva folk vil si. 
Og ta den sterkestes parti.

III.
Og tviler du, så hold deg taus 
til du ser hvem som får applaus.

lV. 
Tenk nøye ut hva du bør mene. 
Det kan bli dyrt å stå alene.

V.
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

Vl.
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.

(For sannhet bringer sorg og nød, 
mens daglig løgn gir daglig brød.)

Vll.
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

Vlll.
Husk: Ingen mann kan roses nok
Slik bygger man en venneflokk

(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis)

IX.
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.

(Men ingen taktfull sjef forteller
et ord til ham som ryktet gjelder)

X.
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg d r i s t i g med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
- én time forut for din tid.

(Fantastiske Jens Bjørneboes “Ti bud til en ung mann som vil frem i verden”)

Bli med meg til Risør

Jeg måtte en tur til Risør idag, og selvfølgelig rakk jeg å knipse noen bilder fra denne deilige lille byen i sør. 

Tro, haap og kjærlighet

På et stille sted langs vannet, i Risør, fant jeg tre røde benker. En med tro, en med haap, og en med kjærlighet.  Jeg forelsket meg litt i dem. Fint, ikke sant?

Freakshow

Først litt om bloggebyens eget lille enmanns-freakshow, Amos Keppler, som sitter borte i et hjørne og raller om rasisme som vanlig. (Av en eller annen grunn får jeg assosiasjoner til han duden i “Things to do in Denver when you`re dead”, han som murer seg inne og pisser på plastkanner. Har du sett filmen, så skjønner du hva jeg mener) Amos har utnevnt Steinar Lem til medlem i sin forkvaklede lille Døde Drittsekker-klubb, forresten.

Imponerende menneskesyn.

Steinar lever, forresten. Og måtte han fortsette å gjøre det så lenge som overhode mulig.

Men nå – fra en freak til en annen: Tønsbergs mest profilerte homofob Anne-May Hogsnes  representerer Kristent Samlingsparti. Og de skal ta opp kampen mot Ekteskapsloven. Fordi:

“Bibelen gir klare advarsler mot homofili. Og for et parti som er tuftet på Bibelen, Guds ord, vet vi at Bibelen avslører at samliv imot naturen skaper nød, smerte og kaos mellom menneskene; til mann og kvinne skapte han dem.”

Nød, smerte og kaos, faktisk…

Resten av dritten kan du lese her.

Vår i hagen min

Jeg er igang med å lage en deilig oase i hagen, det blomstrer i potter og krukker – nå kommer den fine tida for fullt. Flere bildekollasjer følger etterhvert. *plutselig litt hageblogg*

Påsken 2009 oppsummert!

Er du på Facebook?

Fint. Da oppfordrer jeg deg til å melde deg inn i denne gruppa:

http://www.facebook.com/group.php?gid=64723377054&ref=nf

Denne gruppa søker rettferdighet for Christoffer, som ble drept av stefaren sin 2 februar 2005, bare 8 år gammel. Han må ikke bli glemt, og dette må ikke skje igjen! Målet er 5000 medlemmer innen 21 april. Da kommer ankesaken mot stefaren opp i lagmannsretten. 

Om du føler, som mange av oss gjør, at dette er en hårreisende  og grusom sak – så har du muligheten til å markere det nå.

Takk.

Oppdatering 9 april kl. 23:40 – gruppa har akkurat nå 5345 medlemmer, og tar gjerne imot nye. Tusen takk til alle dere som har meldt seg inn pga denne posten. Marker ditt standpunkt når det gjelder vold mot barn, og meld deg inn. Kan vi hjelpe et barn med dette, riste opp i noen som vet at et barn har det vondt – og få dem til å si ifra,  så har vi oppnådd mye. 

13 april: Gruppa har nå nesten 11.000 medlemmer. Gruppeleder mottar hatmeldinger. Navngitt person har ifølge vitner skjendet Christoffers grav. Forholdet er anmeldt.

Avmakt og raseri

Christoffer:

• 18.09.1996-02.02.2005
• Døde etter mishandling. Under obduksjon ble det funnet et 17 cm langt brudd på hodeskallen
• I oktober 2008 ble stefaren funnet skyldig i mishandling med døden til følge. Han har anket dommen på seks års fengsel, som dermed ikke er rettskraftig
• Denne måneden skal ankesaken opp for lagmannsretten,. Ifølge Fylkesmannen ble gutten sviktet av både skole og helsepersonell
• Ingen meldte fra om overgrepene gutten var utsatt for. Stefaren har nylig fått barn med Christoffers mor.
• Paret bor i perioder i en campingvogn på Østlandet

Jeg klarer ikke å slippe taket i denne saken. I motsetning til en av de feigeste menneskene jeg har hørt om:

I forbindelse med det grusomme drapet på 8 år gamle Christoffer fra Vestfold, sier en av mødrene i guttens kameratflokk følgende til Dagbladet:

— Han var en urolig gutt, men en alle ble glade i. Det er en tragisk sak, men vi ønsker ikke å blande oss inn. Dette er lite lokalsamfunn der alle kjenner alle, sier en mor.

What?? Hva slags holdning er det??  

Les denne linken, dette er i Norge. I 2005 skjedde dette. Og ingen gjorde noe.

I denne campingvogna bor et lite barn, født i januar i år. Sammen med sin mor, som valgte å føde barnet til morderen som drepte sønnen hennes:

(Foto: Thomas Rasmus Skaug)

Under oppslaget i Dagbladet jeg linker til, finner du en del blogger om denne saken. I den førstes kommentarfelt linkes det til full identifisering av foreldrene, navn og bilde. 

Jeg har stirret på det bilde lenge. Og kjent på de mest primitive sidene av meg selv.

La oss håpe denne ynkelige drapsmannen ikke dreper dette nye barnet også. For om han prøver, så er det ikke sikkert noen vil se det. Kanskje lukker de øynene igjen.

Slik de  gjorde da han pinte Christoffer til døde.

Jeg fant våren idag!

Rykk eller napp, Støre?

Afghanistan 2009:

Statsminister Hamid Karzai underskriver en ny lov, som nå er vedtatt – loven forbyr afghanske kvinner å  forlate hjemmet, ta utdanning, eller søke arbeid uten mannens tillatelse.

Jonas Gahr Støre kommenterer til Dagsavisen: 

“Over tid går utviklingen for kvinners rettigheter framover, men det skjer i rykk og napp.”

Du, Jonas…var den nye loven et rykk eller et napp?

Dagens anbefaling:

Spring inn til Jonathan, og les dette flotte diktet! Til og med jeg ble rørt. Og jeg har i løpet av de siste månedene fått et hatforhold til snø. Men dette var bare vakkert. Hurra for nye oppdagelser

Dagens outfit fra Mytteristen

Mytteristen sees her i en chic lysblå kåpe, nydelig snitt. Kjolen er kortkort, i en deilig sommerlig rosa farge. Det kjøres safe, med hvite strømpebukser og svarte lakksko. Sjekk de raffe spennene. Detaljer er viktig. Det hele toppes med en casual frisyre, musefletter med diskrete hvite strikk. Sløyfer ville vært over the top.

Mytteristen, ca. 1970. Det eneste bildet jeg har fra min barndom.

Måtte de brenne i helvete

I Kodal, utenfor Tønsberg, døde en liten gutt på 8 år hjemme i sengen sin 2 februar 2005. Munnen og nesen hans var stoppet igjen med papir. I hodeskallen hadde han et 17 cm langt brudd, han hadde også store hodeskader, knusningsskader i kinnet, og skader på armer, ben og kropp. I tinningen hadde han avtrykk som lignet strukturtapetet på veggene i rommet hans.

Før dette kom den vesle gutten på 8 år til Barnesenteret på Sentralsykehus med følgende skader: (Fra sykehusjournalen)

“Rikelig med hematomer (bloduttredelser) rundt øyne og kinn, blodrester i munnvikene. Det var også arr i ganen.”
Ved innleggelse ved Barnesenteret ble det påvist: “Hudavskrapning og en hevelse midt i pannen og til venstre for pannen. Gutten hadde skade i venstre kinn, blåveis rundt venstre øye, litt tørket blod i munnvikene.”

Ingenting skjedde.

Senere kom han på skolen, ved flere anledninger,  med forskjellige skader, bl.a blåveiser og brannsår. Rektor hadde et møte med guttens kontaktlærer, assistent og leder ved Kodal skoles SFO.

De kontaktet ikke barnevernet.

Helsetilsynet kom nylig med en rapport hvor både sykehuset og Kodal skole får knusende kritikk. Barneombud Reidar Hjermann forlanger i desember 2008 at hver stein i saken skal snus. Besteforeldrene til gutten har kjempet en lang kamp for å få saken belyst, og for retten, etter at den i første omgang ble henlagt.

På sykehuset vil ikke guttens stefar at det skal foretas en obduksjon – han vil ha en rask begravelse. Sykepleiere reagerer på mannens oppførsel. Stefaren blir i oktober 2008 dømt til 6 års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter. I dommen fra Tønsberg tingrett står det følgende:

“Det dreier seg om alvorlig mishandling begått over lang overfor en forsvarsløs gutt på 8 år og 5 måneder. Gutten må i den siste tid han levde ha hatt en forferdelig tid, med kontinuerlig redsel for hva som ventet han i hjemmet”

Dommen er anket, og ikke rettskraftig. Stefaren hevder sin uskyld, og mener at gutten skadet seg selv. Gutten hadde aldri noen slike skader før stefaren kom inn i bildet. 8åringens mor bor fremdeles sammen med stefaren, og fikk ved nyttårstider et barn med mannen. Besteforeldrene, som har kjempet for sitt døde barnebarn, har ingen kontakt med datteren, og har ikke sett sitt nye barnebarn.

Alle sviktet 8åringen. Måtte de ansvarlige, og de skyldige, brenne i helvete for dette.

Abortdebatten. Hva man kan lære!

Jeg har lært noe nytt. Ojoj – hva man har gått glipp av. 

I abort/eldrebølge/matematikkdebatten borte hos Sondre Olsen, Krfu , faller følgende kommentar fra Mihoe i feltet:

Matten din er litt syk her.

Hovedproblemet med eldrebølgen er jo den økonomiske belastningen den vil påføre velferdsstaten. 

Folk tar abort av en grunn. Det er absolutt grunn til å anta at disse 150 000 barna ville medført økte velferdsutgifter, i form av økonomisk sosialhjelp til foreldre som ikke hadde økonomi til å ta seg av et barn, økte utgifter til barnevern fordi de som valgte å ta abort faktisk ikke var i stand til å ta seg av et barn, eller store medisinske utgifter til barn med store handikapp. 

Å anta at disse 150 000 ville vært velfungerende helsearbeidende individer er så forunderlig at det ikke er til å tro.

Så da vet man det, de som tar abort er potensielle sosialklienter og barnevernsbrukere. For ikke å snakke om den store stygge utgiften som heter handikappede. *skjelver*

Man får være glad og lettet  for at de har vett nok til å avbryte svangerskapet før de ble en økonomisk belastning for oss alle. Phiew!

Allah og Herregud. (Boom boom)

På Ulefoss bibliotek fikk kunstneren Ahmed Mashhouri fra Iran stille ut en rekke grafiske trykk, hvor han illustrerer ulike vers fra Koranen. 

Dette var relativt upopulært hos en del muslimer der oppe, så noen av dem rev ned flere bilder, skadet ett av dem, og truet deretter med å hente inn flere av våre nye landsmenn slik at de “kunne ta ham” (kunstneren).

Hvorpå biblioteksjef Lillian Nilssen får hetta, og fjerner utstillingen. For man kan rett og slett ikke risikere å måtte tilkalle politiet, som hun sier.  (WTF??)

Utstillingen er nå overtatt av Porsgrunn bibliotek. Jeg oppfordrer alle som har mulighet til det, å se den. Så får vi heller leve med at dette er tydeligvis sees på som en fornærmelse av noen sarte sjeler.

Og glede oss over at ytringsfriheten lever. 

Utenfor Ulefoss.

(Foto: Ahmed Mashhouri)

A rose is still a rose…

Hurra for Cecilia!

Idag fikk Norge sin første verdensmester i et ordentlig bokseforbund, WBA og WBC. Cecilia Brækhus slo danske Vinni Skovgaard 3-0. Flotte dama!

Snaskens for en fan av The Noble Art.

Hurra!

Uten tittel

Hun skal brenne en hijab imorgen

Imorgen er det den internasjonale kvinnedagen. Idag har jeg lyst til å be deg om å lese denne kronikken.

Keep me in the dark

Mica vokser til

 

 

 

 

Halalmat i fengslene?

Fra muslimsk hold har det kommet krav om å få servert halalmat i Drammen fengsel. Og Konrad mener dette er en debatt om prinsipper. Når han mener at vi må se til f.eks Abu Ghraib når det gjelder konsekvensene av å nekte muslimer halalmat (som han da tydeligvis ser på som en tilleggsstraff), da får jeg et problem med å ta det seriøst. Å i det hele tatt nevne steder som Abu Ghraib og Guantanamo i en debatt om norske fengsler…..vel, det faller på sin egen urimelighet. Dette er to vidt forskjellige verdener, og kan ikke sammenlignes på noen som helst måte. Ja, jeg vil nærmest se på det som forakt for de menneskene som har erfart det grusomme helvete det må ha vært å sitte i en av disse fangeleirene.

Når ble det en tilleggsstraff å ikke få kjøttet slaktet eller servert på foretrukken måte? Du er i fengsel, for pokker – du er ikke en betalende gjest på høyfjellshotell. Get real! I norske fengsler serveres det både brød, pasta, ris, poteter, fisk, kylling, m.m. Vil du ikke spise kjøttet, så er det bare å la være. Ingen sulter ihjel uten kjøtt. At dette i det hele tatt har blitt et tema er latterlig. 

Om dette er et så overveldende problem for kriminelle muslimer, da har jeg løsningen – ikke bryt loven. Simple as pie.

Pause

Hjelp Espen nå

Espen Steen er 36 år, og han har fått beskjed om at han skal dø av kreft.

Espen trenger penger til behandling ved Burzynski Clinic i Houston, som har reddet livet til mange dødsdømte kreftpasienter.

Kontonummer: 2050 02 08601

Kopier gjerne dette over på din blogg nå. Takk.

Til Con Meo

På safari – i Kristiansand

Snart…

Søndagstur

Jeg ruslet en tur med kameraet i ettermiddag, det var så vakkert lys. Litt dyp snø, men verdt strevet.

Det var tider, det

I serien “man ser seg tilbake”, (som egentlig ikke er en serie, men vi kan late som), poster  jeg idag en video med tidenes beste norske band, Midnight Choir. De er dessverre oppløste – hikst – men musikken lever. Anbefaler det meste de noen gang har gitt ut, men spesiellt Amsterdam Stranded fra 1998. Vakkert. Vakkert. Overjordisk vakkert.

Denne videoen er litt artig, den ble såvidt jeg husker forbudt spillt på norske TVkanaler. Årsak; den var for pornografisk. Ah, det var søte tider. Låta er Sister of Mercy fra skiva Olsens Lot (1996)

Enjoy

Midnight Choir 

Jeg tar en utfordring

Ivar på Bluviews har gitt meg en utfordring, jeg skal poste det sjette bildet i den sjette mappa. Som utfordret til, så gjort

Bildet er fra krabbefiske en sommerkveld på brygga vår, det er lenge siden jeg har sett det – fikk skikkelig sommerlengt her nå!

Jeg aner ikke hvem som har fått denne utfordringen, men jeg tar sjangsen på å utfordre Fotoboksen, velkommen tilbake til Inger Johanne!

Sunday morning coming down

Vinterlys

Elias

Vinterfoss

Vil du høre noe fint?

Band Of Horses – The Funeral

Kunne du ikke bare løyet, Bjarne Håkon?

Hvorfor kunne du ikke bare holdt dette grusomme for deg selv? Hvorfor måtte du slippe denne bomben på oss?  Denne anekdoten din har ført mange mennesker, særlig representanter for helsevesenet, ut i mørke.

Hva skal de tro på nå, som du har revet vekk fundamentet under føttene deres? Nå som du har rokket ved all vitenskap med din farlige historie fra den mørke siden?  Som forvirrede barn famler vi nå i blinde – sjamanen eller fastlegen?

Hjelp meg, o`store leder. Vis meg veien. Hvor skal jeg gå med fotvorten min nå? Hvis jeg venter noen dager, vil det være fastleger igjen? Har du begynt å si dem opp enda?

Vi er redde, Bjarne Håkon. Kunne du ikke bare løyet? Kunne du ikke bare holdt dette blandt dine egne? Har du ikke hørt om Twitter, eller?

Min alternative medisin

Slottsfjellet inatt

Kreativitetstægging fra Petter

Petter tagget meg for en halv menneskealder siden – ta et kreativt bilde fra hjemmet ditt, sa han. Vel, den var ikke grei – men jeg falt ned på et forsøk på å leke reklamefotograf med remedier fra badehylla. 

Brenn Bjarne Håkon, brenn!

Neida, jeg bare tuller. På tross av at din avgang kreves av opptil flere bloggere, synes jeg bare du skal bli sittende. For du har akkurat den samme retten til å tro på hva du vil, som alle oss andre – uansett hvilken jobb du har.  Ikke bry deg om disse skråsikre innehaverne av veien, sannheten og lyset – angst for det ukjente kan slå ut på de underligste måter.

Og er ikke alternativ behandling fra før representert i helsevesenet?

Da jeg fikk min yngste datter var det rocka tilstander på fødeavdelingen. Jeg brølte på keisersnitt, jeg visste etter to tidligere svangerskap, at noe var galt. Ungen sto bomfast, ingenting skjedde.  Alle fløy rundt hverandre, hysjet på meg, og etterhvert fikk de bokstavelig dratt ut jentungen den vanlige veien. Nærmere 6 kilo, og 57 cm stor var hun. Det gikk galt på flere måter, brudd og lammelser. Hun sliter enda med fødselsskader, men hun får fysioterapi hver uke.

Og poenget mitt? Det kommer, det kommer. Etter fødselen ble vi presentert for et behandlingsopplegg som het Vojtaterapi*. Av sykehusets fysioterapitjeneste. Jeg var totalt grønn, og hadde aldri hørt om Plexusskader eller Erbs pareser – så Vojta var sikkert bra, tenkte jeg. Det var ikke det. Ungen hylte som besatt, var totalt utslitt, og det var jaggu jeg også. Så, etter å ha konferert med en nevrolog på Rikshospitalet valgte jeg å stanse Vojtaterapien. Såvidt jeg husker sa han noe sånt: “Vojtaterapi er for fanatikere som tror det hjelper på alt fra fotvorter til kreft, og for noen av dem gjør det kanskje det også – men du burde prøve andre ting først.”

Etter å ha blitt hivi ut fra Barnehabiliteringstjenesten pga Vojtanekt, fant vi et eget opplegg – krevende som fy, men det hjalp. Og jeg er overbevist om at jeg gjorde det rette. For på årlige samlinger for plexusbarna (forøvrig et uttrykk jeg ikke er helt komfortabel med), møter vi unger som bare har brukt Vojta. Og det ser ikke bra ut. Dette alternative opplegget var altså det de hadde å by på ved Telemark sykehus på midten av 90tallet.

Og psykologene….tja….etter å ha stiftet bekjentskap med endel av dem i behandlingen av et av barna mine gjennom et par år nå….konkluderer jeg med at der er det jaggu mange snedige skrullinger ute og går. Med mildt sagt alternative metoder, og syn.

Så…skolemedisinen kan jammen være alternativ nok, den.

Denne heksejakta på helseministeren oser av nervøs uvitenhet, redsel for det ukjente, og tåpelige argumenter. Bare sitt du, Bjarne Håkon – ta deg ei pølse, og bli sittende. Jeg har vært dritforbanna på deg mange ganger, men det er pga prioriteringene i helsevesenet, ikke fordi du har fortalt om dine personlige erfaringer. De får du jaggu få lov til å ha. Såvidt jeg har fått med meg, har du ikke prakket din tro på oss andre.

*Vojtaterapi går ut på å trykke på punkter rundt på babykroppen, bl.a skal du presse tommelen ned mellom ribbena deres. Dette skal da manipulere fram baner som skal reparere, (i vårt tilfelle avrevne nerver i Plexus Bracchialis, skulderen), diverse skader. Metoden ble funnet opp i Tsjekkia på 50tallet. 

Weeee!

Jeg har fått the Daily Picture!

Mytteristen graver seg ned….

…..mens hun venter på våren. Mye snø nå. Veldig mye.  Og nå begynte det pokker ta meg å snø igjen. Hmfh.

*trøster seg med bilder fra sommeren 2008*

Jeg har fått enda en pris, og gir den videre til…..

 

Jeg er, som dere sikkert har skjønt, over middels opptatt av fotografering – så nå da jeg har fått KREATIV BLOGGER prisen fra Mellom Himmelen Og Havet, (tusen takk!) – så kan jeg endelig sette litt ekstra pris på noen av de flinke fotobloggerne der ute. Jeg kan velge 7 stykker som får prisen – og de er:

Ivars Bluviews

Anne-Sophies stemninger

Busters Blinkskudd

Jan Ivar Vik

Randi

Simen

Bildebloggen

Jeg skulle gjerne gitt prisen til flere av dere flinke flotte fotografene der ute – det var vanskelig å velge!

Dere andre, klikk på lenkene – og drøm, nyt og kos dere med flotte bilder.

Solnedgang over fantastiske Mølen

Drops of Jupiter

Smalltalk (scene fra en bar)

Han: Kan jeg spandere en øl?

Hun: Ja…når jeg har drukket opp denne..

Han: Er du herfra, eller?

Hun: Jepp…

En stund senere:

Hun: Har du barn?

Han: Ja…men jeg har ikke noe samvær med dem, dessverre.

Hun: Åh, hvorfor ikke?

Han: Mora er sprøytegal, skikkelig koko. Det nytter ikke da, vet du.

Hun: Bryr du deg om dem, da?

Han: Ja, klart det – men som sagt, mora er steingæern. Jeg kaller henne bare Psycho.

Hun: Hun har en diagnose, kanskje?

Han: Ja, opptil flere vil jeg si *sørgelig uttrykk*

Hun: Så hva i helvete gjør barna dine hos henne da?

Han: Nei….altså…..det er ikke så enkelt…

Hun: Jo, det er det. Takk for meg.

Og bloggprisen går til….

Jeg har fått en finfin utmerkelse av Sorgenfri – og det med en skikkelig hyggelig begrunnelse, ifølge Sorgenfri er jeg “myk som en kattepus, og skarp som et barberblad”, jeg kan definitivt leve med det. En bloggepris fra en av favorittbloggerne mine – *rørt*  Nå skal jeg gi den videre til 8 bloggere jeg setter pris på.

   

“Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye.”

Og bloggerne er:

Den første plassen går til radiohode. Jada, jada – jeg vet han dessverre ikke blogger lenger. Men han hadde den beste, og jeg savner den bloggen veldig, veldig. En gentleman er borte, og hadde jeg vært mer naiv, så kunne jeg håpet på at det sitter noen skikkelig møkkakjerringer her og der med dårlig samvittighet. Så naiv er jeg imidlertid ikke, så istedet benytter jeg sjangsen til å si Skam Dere. Jepp, fy meg som drar opp dette igjen, nå som bloggosfæren hadde blitt så koschlig å greier. Whatever. Noe vesentlig mangler. Og det har en årsak. 

Magic Penny

En blogg med et meget spennende tema. Polyamori. Et tema jeg aldri har ofret en tanke. Før jeg fant denne bloggen. Jeg kommenterer ikke noe særlig, men jeg leser til øyet blir stort og vått. Anbefales!

Buster

Hva kan man si om Buster som ikke allerede er sagt? Jeg nøyer meg med å si at dette er den eneste bloggen jeg sjekker hver dag. Hver eneste dag. 

FRA AVVIK TIL ANSVAR

Dessverre oppdateres ikke denne bloggen like ofte som jeg kunne ønske, men Jesus Christ on a popsiclestick – dette er morsomt! Start på begynnelsen av arkivet hennes, og kos deg – dama er genial.

Iversen Revisited

Iversen er morsom og jovial. En sånn blogg jeg titter innom om jeg kjeder meg.  Riktignok er han ansvarlig for at jeg i perioder er hekta på Ordspill – jeg levde i lykkelig uvitenhet før jeg fant link hos ham – men jeg tilgir. Han har også postet et Emobilde vi lo av i 3 dager til ende. Den som lo høyest var min Emodatter på 16, hun er av det sjeldne slaget “Emo med sjølironi”. (Nei, det finnes – helt sant, I kid you not)

Lin

En blogg jeg kjenner meg igjen i. En blogg som inneholder det aller meste. Lin er inkluderende, morsom, varm, klok, og selv om jeg heller ikke her kommenterer mest, så leser jeg ofte. Man kan kose seg hos Lin, men mest av alt får hun ros fordi hun engasjerer med store og små tema i fra Livet selv. Og så har jeg lært fine nye ord av Lin, som hva jeg skal kalle gubben i perioder..

Sissel

Sissels blogg er ganske enkelt en kvalitetsblogg. Her er refleksjoner og vinkler som kan lære deg noe. Og så føler man ikke at man tråkker inn i et kaffeslabberas, man hører ikke noen breking i krokene hos Sissel. Sånne bloggere oversvømmes man ikke av. 

Petter

Petter er førstehjelp for oss teknisk utviklingshemmede. Jeg får sånne ahaopplevelser innimellom. (Hadde du kjent meg, kjære leser – så hadde du forstått hvor unikt det er i forbindelse med tekniske ting, jeg sliter.)  Og så har han fine bilder og poster om familieliv og ut på tur, å sånn. Me like!

Mor og barn

blabla…Gaza….blabla…Israel…

Hamas, forhandlinger, luftangrep, blabla, Mads Gilbert, minst 420 drepte, bombeangrep, Israel, blablabla, langvarig offensiv, Midtøsten, raketter,
blablablabla, røyk, 20 drept og 80 skadet, demonstrasjoner,
blablablablabla, sivile skadet, harde kamper, invasjon, syv drept.

Historien gjentar seg. Og gjentar seg. Hvor er egentlig nyheten? Tenk om Dagsrevyen formidlet “Denne måneden ble ingen drept av våpen i Gaza”.

Det kaller jeg en nyhet.

La de som ikke vil være der slippe ut, mur resten inne, forsyn begge parter med obskøne mengder våpen, og la dem bli ferdige.

(Takk til P. for evnen til å forkorte )