Vil du høre noe fint?

Band Of Horses – The Funeral

Kunne du ikke bare løyet, Bjarne Håkon?

Hvorfor kunne du ikke bare holdt dette grusomme for deg selv? Hvorfor måtte du slippe denne bomben på oss?  Denne anekdoten din har ført mange mennesker, særlig representanter for helsevesenet, ut i mørke.

Hva skal de tro på nå, som du har revet vekk fundamentet under føttene deres? Nå som du har rokket ved all vitenskap med din farlige historie fra den mørke siden?  Som forvirrede barn famler vi nå i blinde – sjamanen eller fastlegen?

Hjelp meg, o`store leder. Vis meg veien. Hvor skal jeg gå med fotvorten min nå? Hvis jeg venter noen dager, vil det være fastleger igjen? Har du begynt å si dem opp enda?

Vi er redde, Bjarne Håkon. Kunne du ikke bare løyet? Kunne du ikke bare holdt dette blandt dine egne? Har du ikke hørt om Twitter, eller?

Min alternative medisin

Slottsfjellet inatt

Kreativitetstægging fra Petter

Petter tagget meg for en halv menneskealder siden – ta et kreativt bilde fra hjemmet ditt, sa han. Vel, den var ikke grei – men jeg falt ned på et forsøk på å leke reklamefotograf med remedier fra badehylla. 

Brenn Bjarne Håkon, brenn!

Neida, jeg bare tuller. På tross av at din avgang kreves av opptil flere bloggere, synes jeg bare du skal bli sittende. For du har akkurat den samme retten til å tro på hva du vil, som alle oss andre – uansett hvilken jobb du har.  Ikke bry deg om disse skråsikre innehaverne av veien, sannheten og lyset – angst for det ukjente kan slå ut på de underligste måter.

Og er ikke alternativ behandling fra før representert i helsevesenet?

Da jeg fikk min yngste datter var det rocka tilstander på fødeavdelingen. Jeg brølte på keisersnitt, jeg visste etter to tidligere svangerskap, at noe var galt. Ungen sto bomfast, ingenting skjedde.  Alle fløy rundt hverandre, hysjet på meg, og etterhvert fikk de bokstavelig dratt ut jentungen den vanlige veien. Nærmere 6 kilo, og 57 cm stor var hun. Det gikk galt på flere måter, brudd og lammelser. Hun sliter enda med fødselsskader, men hun får fysioterapi hver uke.

Og poenget mitt? Det kommer, det kommer. Etter fødselen ble vi presentert for et behandlingsopplegg som het Vojtaterapi*. Av sykehusets fysioterapitjeneste. Jeg var totalt grønn, og hadde aldri hørt om Plexusskader eller Erbs pareser – så Vojta var sikkert bra, tenkte jeg. Det var ikke det. Ungen hylte som besatt, var totalt utslitt, og det var jaggu jeg også. Så, etter å ha konferert med en nevrolog på Rikshospitalet valgte jeg å stanse Vojtaterapien. Såvidt jeg husker sa han noe sånt: “Vojtaterapi er for fanatikere som tror det hjelper på alt fra fotvorter til kreft, og for noen av dem gjør det kanskje det også – men du burde prøve andre ting først.”

Etter å ha blitt hivi ut fra Barnehabiliteringstjenesten pga Vojtanekt, fant vi et eget opplegg – krevende som fy, men det hjalp. Og jeg er overbevist om at jeg gjorde det rette. For på årlige samlinger for plexusbarna (forøvrig et uttrykk jeg ikke er helt komfortabel med), møter vi unger som bare har brukt Vojta. Og det ser ikke bra ut. Dette alternative opplegget var altså det de hadde å by på ved Telemark sykehus på midten av 90tallet.

Og psykologene….tja….etter å ha stiftet bekjentskap med endel av dem i behandlingen av et av barna mine gjennom et par år nå….konkluderer jeg med at der er det jaggu mange snedige skrullinger ute og går. Med mildt sagt alternative metoder, og syn.

Så…skolemedisinen kan jammen være alternativ nok, den.

Denne heksejakta på helseministeren oser av nervøs uvitenhet, redsel for det ukjente, og tåpelige argumenter. Bare sitt du, Bjarne Håkon – ta deg ei pølse, og bli sittende. Jeg har vært dritforbanna på deg mange ganger, men det er pga prioriteringene i helsevesenet, ikke fordi du har fortalt om dine personlige erfaringer. De får du jaggu få lov til å ha. Såvidt jeg har fått med meg, har du ikke prakket din tro på oss andre.

*Vojtaterapi går ut på å trykke på punkter rundt på babykroppen, bl.a skal du presse tommelen ned mellom ribbena deres. Dette skal da manipulere fram baner som skal reparere, (i vårt tilfelle avrevne nerver i Plexus Bracchialis, skulderen), diverse skader. Metoden ble funnet opp i Tsjekkia på 50tallet. 

Weeee!

Jeg har fått the Daily Picture!

Mytteristen graver seg ned….

…..mens hun venter på våren. Mye snø nå. Veldig mye.  Og nå begynte det pokker ta meg å snø igjen. Hmfh.

*trøster seg med bilder fra sommeren 2008*

Jeg har fått enda en pris, og gir den videre til…..

 

Jeg er, som dere sikkert har skjønt, over middels opptatt av fotografering – så nå da jeg har fått KREATIV BLOGGER prisen fra Mellom Himmelen Og Havet, (tusen takk!) – så kan jeg endelig sette litt ekstra pris på noen av de flinke fotobloggerne der ute. Jeg kan velge 7 stykker som får prisen – og de er:

Ivars Bluviews

Anne-Sophies stemninger

Busters Blinkskudd

Jan Ivar Vik

Randi

Simen

Bildebloggen

Jeg skulle gjerne gitt prisen til flere av dere flinke flotte fotografene der ute – det var vanskelig å velge!

Dere andre, klikk på lenkene – og drøm, nyt og kos dere med flotte bilder.

Solnedgang over fantastiske Mølen