januar 18, 2009
januar 15, 2009
Smalltalk (scene fra en bar)
Han: Kan jeg spandere en øl?
Hun: Ja…når jeg har drukket opp denne..
Han: Er du herfra, eller?
Hun: Jepp…
En stund senere:
Hun: Har du barn?
Han: Ja…men jeg har ikke noe samvær med dem, dessverre.
Hun: Åh, hvorfor ikke?
Han: Mora er sprøytegal, skikkelig koko. Det nytter ikke da, vet du.
Hun: Bryr du deg om dem, da?
Han: Ja, klart det – men som sagt, mora er steingæern. Jeg kaller henne bare Psycho.
Hun: Hun har en diagnose, kanskje?
Han: Ja, opptil flere vil jeg si *sørgelig uttrykk*
Hun: Så hva i helvete gjør barna dine hos henne da?
Han: Nei….altså…..det er ikke så enkelt…
Hun: Jo, det er det. Takk for meg.
januar 12, 2009
Og bloggprisen går til….
Jeg har fått en finfin utmerkelse av Sorgenfri – og det med en skikkelig hyggelig begrunnelse, ifølge Sorgenfri er jeg “myk som en kattepus, og skarp som et barberblad”, jeg kan definitivt leve med det. En bloggepris fra en av favorittbloggerne mine – *rørt* Nå skal jeg gi den videre til 8 bloggere jeg setter pris på.
“Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye.”
Og bloggerne er:
Den første plassen går til radiohode. Jada, jada – jeg vet han dessverre ikke blogger lenger. Men han hadde den beste, og jeg savner den bloggen veldig, veldig. En gentleman er borte, og hadde jeg vært mer naiv, så kunne jeg håpet på at det sitter noen skikkelig møkkakjerringer her og der med dårlig samvittighet. Så naiv er jeg imidlertid ikke, så istedet benytter jeg sjangsen til å si Skam Dere. Jepp, fy meg som drar opp dette igjen, nå som bloggosfæren hadde blitt så koschlig å greier. Whatever. Noe vesentlig mangler. Og det har en årsak.
En blogg med et meget spennende tema. Polyamori. Et tema jeg aldri har ofret en tanke. Før jeg fant denne bloggen. Jeg kommenterer ikke noe særlig, men jeg leser til øyet blir stort og vått. Anbefales!
Hva kan man si om Buster som ikke allerede er sagt? Jeg nøyer meg med å si at dette er den eneste bloggen jeg sjekker hver dag. Hver eneste dag.
Dessverre oppdateres ikke denne bloggen like ofte som jeg kunne ønske, men Jesus Christ on a popsiclestick – dette er morsomt! Start på begynnelsen av arkivet hennes, og kos deg – dama er genial.
Iversen er morsom og jovial. En sånn blogg jeg titter innom om jeg kjeder meg. Riktignok er han ansvarlig for at jeg i perioder er hekta på Ordspill – jeg levde i lykkelig uvitenhet før jeg fant link hos ham – men jeg tilgir. Han har også postet et Emobilde vi lo av i 3 dager til ende. Den som lo høyest var min Emodatter på 16, hun er av det sjeldne slaget “Emo med sjølironi”. (Nei, det finnes – helt sant, I kid you not)
En blogg jeg kjenner meg igjen i. En blogg som inneholder det aller meste. Lin er inkluderende, morsom, varm, klok, og selv om jeg heller ikke her kommenterer mest, så leser jeg ofte. Man kan kose seg hos Lin, men mest av alt får hun ros fordi hun engasjerer med store og små tema i fra Livet selv. Og så har jeg lært fine nye ord av Lin, som hva jeg skal kalle gubben i perioder..
Sissels blogg er ganske enkelt en kvalitetsblogg. Her er refleksjoner og vinkler som kan lære deg noe. Og så føler man ikke at man tråkker inn i et kaffeslabberas, man hører ikke noen breking i krokene hos Sissel. Sånne bloggere oversvømmes man ikke av.
Petter er førstehjelp for oss teknisk utviklingshemmede. Jeg får sånne ahaopplevelser innimellom. (Hadde du kjent meg, kjære leser – så hadde du forstått hvor unikt det er i forbindelse med tekniske ting, jeg sliter.) Og så har han fine bilder og poster om familieliv og ut på tur, å sånn. Me like!
januar 8, 2009
blabla…Gaza….blabla…Israel…
Hamas, forhandlinger, luftangrep, blabla, Mads Gilbert, minst 420 drepte, bombeangrep, Israel, blablabla, langvarig offensiv, Midtøsten, raketter,
blablablabla, røyk, 20 drept og 80 skadet, demonstrasjoner,
blablablablabla, sivile skadet, harde kamper, invasjon, syv drept.
Historien gjentar seg. Og gjentar seg. Hvor er egentlig nyheten? Tenk om Dagsrevyen formidlet “Denne måneden ble ingen drept av våpen i Gaza”.
Det kaller jeg en nyhet.
La de som ikke vil være der slippe ut, mur resten inne, forsyn begge parter med obskøne mengder våpen, og la dem bli ferdige.
(Takk til P. for evnen til å forkorte )
