Drøm

Litt sommerpoesi

Zzzzlumrer…

Botanisk hage i svart og hvitt

Svigerfars humler

Et sted i Norge…..

…..sitter en fortvilet fosterfamilie og biter negler i kveld igjen. På mandag er det enda et møte med barnevernets leder. Om “Emma”, 7 år. Fosterbarnet deres, som de har hatt siden hun var en liten baby. Moren forlot henne da hun var 6 måneder, og overlot henne til et barnehjem. Moren fikk et barn til, som ble tatt fra henne av barnevernet. Hun prøvde å få tilbake omsorgen for dette barnet, men i en rettsal i et nordisk land betegnet retten henne som “totalt uten omsorgsevne”, og hun fikk ikke barnet tilbake.

Moren viser ingen interesse for barnet, hun har ikke besøkt Emma på over 4 år selv om hun bor i nærheten, heller ikke sendt gaver eller kort ved noen anledninger. Hun er rusmisbruker, og har en kjæreste med et kriminellt rulleblad.

Emma har tilknytningsskader, og spesielle behov. Hun har vært et krevende fosterbarn, men en stor og kjærlig fosterfamilie har gjort underverker for den lille jenta. Hun får også ekstra god oppfølging på den lille skolen hun går på, tvers over veien fra huset hun bor i. Her er hun trygg, her har alle hennes fostersøsken gått, her har hun alle sine venner, og fosterforeldrene er engasjert i FAU og skolens styre. Her er et miljø som er som skapt for å ta vare på Emma.

Men. Denne privatskolen er en kristen skole. Og Emmas biologiske mor er muslim. Og hun har først nå oppdaget at datteren går på en kristen skole. Nå forlanger hun at jenta må slutte på den private skolen, og reise den lange veien til den offentlige skolen. Emma kjenner ingen der, og skolen er ikke akkurat kjent for å ha ekstra ressurser for barn med spesielle behov.

Moren bryr seg ikke om at jenta vil få sin hverdag rasert, hun vil bare ikke ha barnet på en kristen skole. PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) i kommunen mener at dette absolutt ikke er bra for jenta, men Barnevernet sier at de ikke kan gå imot morens ønsker. (Personlig forstår jeg ikke hvorfor, slik denne saken er.)

Slik står saken nå. Jenta er redd og utrygg foran skolestarten om en drøy måned – og fosterforeldrene kjemper med nebb og klør for å beskytte den lille jenta. Slik at hun fortsatt skal få ha optimale forhold, framgang og gode resultater. Jeg håper inderlig at noen tar til fornuft i denne saken!

Jenta heter selvfølgelig ikke Emma, og  jeg vil ikke si noe om hvor de bor – bare understreke at dette er gode mennesker, med masse kjærlighet og omsorg for den vesle jenta som fikk en så dårlig start i livet.

Free falling

Jeg blir så flau….

……når mennesker viser fram sin idioti og sine fordommer, fullstendig uten blygsel. Mine damer og herrer, jeg gir dere ordføreren i hjembyen min,  Tønsberg – medienissen Per Arne Olsen (FrP) :

http://tb.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090710/NYHETER/263254874/1011/NYHETER&nocache=1

Faen, så pinlig.

Sommersøtt

Stormen kommer

Jeg har funnet en tursti ute på øya, og i går kveld fant jeg ut at den måtte prøves. Så inn i skauen med barn,mann, venninne, kamera og bikkje bar det. Løypa var kjempefin, det er godt for bekkenet å gå på myk skogbunn.

Lufta ble  klam og rar etterhvert, og da vi kom ut i åpent landskap skjønte vi hvorfor. Vi så stormen komme, himmelen var et fantastisk skue, og jeg måtte selvfølgelig ta noen bilder. Ergo rakk vi ikke hjem før det dundret løs, og jeg må innrømme at hjertet slo ekstra fort når det gnistret rundt ørene mine. Men, for å sitere min datter; “Nå kjenner jeg at jeg lever.”

Jaggu gjorde jeg det.

På hell

Blowin`in the wind

Det er 2CV`en sin, det!

Vi skal kjøpe ny bil imorgen. Og i den forbindelse ble jeg sittende og mimre litt rundt temaet fine biler. En gang i steinalderen hadde Hjorthen og jeg en rød 2CV 6 Spesial. Den het Ansjosen, og var skikkelig grom. Dog ikke like rask som denne her:

Fra 0 til 100 på 4,7 sekunder, og en toppfart på 295 km i timen. Det er 2CV`en sin, det!

http://www.youtube.com/watch?v=elAK6yJtpyk&feature=email