Jeg har funnet en tursti ute på øya, og i går kveld fant jeg ut at den måtte prøves. Så inn i skauen med barn,mann, venninne, kamera og bikkje bar det. Løypa var kjempefin, det er godt for bekkenet å gå på myk skogbunn.
Lufta ble klam og rar etterhvert, og da vi kom ut i åpent landskap skjønte vi hvorfor. Vi så stormen komme, himmelen var et fantastisk skue, og jeg måtte selvfølgelig ta noen bilder. Ergo rakk vi ikke hjem før det dundret løs, og jeg må innrømme at hjertet slo ekstra fort når det gnistret rundt ørene mine. Men, for å sitere min datter; “Nå kjenner jeg at jeg lever.”
Jaggu gjorde jeg det.
![hellatur 027 [1024x768] hellatur 027 [1024x768]](http://syvforlykke.files.wordpress.com/2009/07/hellatur-027-1024x768.jpg?w=604&h=401)
![hellatur 034 [1024x768] hellatur 034 [1024x768]](http://syvforlykke.files.wordpress.com/2009/07/hellatur-034-1024x768.jpg?w=604&h=401)
![hellatur 040 [1024x768] hellatur 040 [1024x768]](http://syvforlykke.files.wordpress.com/2009/07/hellatur-040-1024x768.jpg?w=604&h=386)









Herreminhatt.
Hadde jeg bare vært maler…..
Utrolig flott, ja dette er himmelsk kunst.
Svein & Rune:
Jeg blir ydmyk av sånt, mektig!
Dramatisk! Nydelig
Smula:
Man føler seg pitteliten under en sånn himmel
Ja det er flott å se på, bare synd med alt som blir ødelagt av lynet. Det slo ned hos oss sist og det er alltid mye styr og arbeid som må til for å ordne opp i alt etterpå.
Joda, skumle greier – takk og lov for forsikring!