En perle av en blogg

Nå er jeg sikkert en av de siste her i bloggebyen som har oppdaget denne perlen - jeg er treig, ok? Men sånn i tilfelle det er flere treiginger:

Jeg er ikke så flink til å lese hos kommentatorene mine lenger, og de siste månedene har jeg vært spesiellt treg med å lete etter nye blogger å lese. Denne dama har kommentert hos meg flere ganger, og jeg har vært kjapt innom henne et par ganger. Idag tenkte jeg å lese noen flere av postene hennes, og så plutselig har jeg sittet her og lest i et par timer. Og nikket og smilt, flira og sukka - så flink hun er!

Hurra hurra for Sorgenfri! Løp og les om du har vært like treig/uheldig som meg, og har gått glipp av denne knallgode bloggen, her er det mye snadder

Kvennøya i Bø

*

*

*

*

*

*

*

Utafor Bø sentrum ligger Oterholtfossen, og krysser du trebrua over fossen kommer du til idylliske Kvennøya. Ei lita perle, midt uti elva - og der fant jeg en gammel husmannsplass. Et vakkert sted, så er du i Bø i Telemark…..

Løp og les

Denne bloggen er virkelig verdt et besøk:

Tideverv

Angående Tordenbloggen

Jeg er ikke spesiellt interessert i kåringer i bloggeverden, og leser færre og færre blogger. Det er mye pjatt, mye uinteressant, og utrolig mange kjedelige blogger der ute. Jeg har ingen bloggrull lenger, mange av de som engang var der, er ikke lenger aktuelle som lesestoff.

Men noen hederlige unntak finnes. Bloggere som engasjerer og opplyser. Som får meg til å smile. Eller tenke meg om. Eller bare gir en generell feelgoodvibb. Ingen nevnt, ingen glemt, heter det. Men noen vil jeg trekke fram. Betty, Sissel og Mirakel. Dere leses jevnlig, og gir meg mye, på forskjellige måter. Takk for det.

Så - til Tordenbloggen; her er det nå mulighet til å stemme på en av mine store favoritter. Og han fortjener definitivt din og min stemme. Mine damer og herrer, brenn avgårde og gi en stemme til en flott blogger:

MANNFOLKPRAT

Hver dag er en spesiell anledning

Jeg leste en historie på nettet for en stund siden. En trist og sår fortelling fra en mann som mistet sin kone. Da han skulle finne klær hun skulle begraves i, fant han silkeundertøy hun hadde kjøpt på en weekendtur til New York flere år tidligere. Det lå enda pakket inn i silkepapir - det skulle spares til en spesiell anledning, hadde hun sagt. Kvinnen ble begravet, og under kjolen hadde hun det vakre silkeundertøyet hun hadde spart på så lenge. Det var neppe en slik anledning hun sparte det til.

Hver dag er en spesiell anledning. Vi skulle vært flinkere til å tenke sånn, roe ned litt. Leve litt mer, stresse litt mindre. Hvor mange ganger har du hengt vakre nye klær inn i skapet, for å spare dem til en spesiell anledning? Du sparer den dyre parfymen, det fineste serviset, de lekre skoene, den beste vinen…alt det du ikke vil bruke til hverdags, det sparer du til…..til hva?

Vi lever nå, idag. Og let`s face it, det kan være den siste dagen. Livet er småskummelt sånn, vi dør av det alle sammen. Så ikke vent, ikke spar. Gjør det du gjerne skulle gjort, hvis du bare ikke måtte gjøre alt det andre først. Besøk den vennen du savner, klesvasken din rømmer ikke fra kurven - og oppvasken er der imorgen også. Ta på deg noe fint, la vennen få nyte den dyre parfymen din, og du…ta med den beste vinen og del den.

Jeg har sitti ute i en hagestol idag. Det var litt kaldt, så jeg hadde pledd over meg. Egentlig skulle jeg pusse vinduer, for det er jo sol.. Men jeg gadd ikke, jeg ville heller nyte den sola fra en hagestol, tømme hodet litt. Se på resten av sommerblomstene mine som nekter å gi seg for i år, løvet som virvles opp av vinden, bølgene nede på fjorden. Det var et par deilige timer.

Og jada, jeg ser fint gjennom vinduene en stund enda.

En unnskyldning

Dette er ingen anmeldelse, bare en unnskyldning for å poste et bilde.

Jeg var på kino i helgen, og så Varg Veum. Den var litt kjedelig. Sånn, nå kan jeg poste bildet.