Avmakt og raseri

Christoffer:


• 18.09.1996-02.02.2005
• Døde etter mishandling. Under obduksjon ble det funnet et 17 cm langt brudd på hodeskallen
• I oktober 2008 ble stefaren funnet skyldig i mishandling med døden til følge. Han har anket dommen på seks års fengsel, som dermed ikke er rettskraftig
• Denne måneden skal ankesaken opp for lagmannsretten,. Ifølge Fylkesmannen ble gutten sviktet av både skole og helsepersonell
• Ingen meldte fra om overgrepene gutten var utsatt for. Stefaren har nylig fått barn med Christoffers mor.
• Paret bor i perioder i en campingvogn på Østlandet

Jeg klarer ikke å slippe taket i denne saken. I motsetning til en av de feigeste menneskene jeg har hørt om:

I forbindelse med det grusomme drapet på 8 år gamle Christoffer fra Vestfold, sier en av mødrene i guttens kameratflokk følgende til Dagbladet:

— Han var en urolig gutt, men en alle ble glade i. Det er en tragisk sak, men vi ønsker ikke å blande oss inn. Dette er lite lokalsamfunn der alle kjenner alle, sier en mor.

What?? Hva slags holdning er det??  

Les denne linken, dette er i Norge. I 2005 skjedde dette. Og ingen gjorde noe.

I denne campingvogna bor et lite barn, født i januar i år. Sammen med sin mor, som valgte å føde barnet til morderen som drepte sønnen hennes:

campingvogna

(Foto: Thomas Rasmus Skaug)

Under oppslaget i Dagbladet jeg linker til, finner du en del blogger om denne saken. I den førstes kommentarfelt linkes det til full identifisering av foreldrene, navn og bilde. 

Jeg har stirret på det bilde lenge. Og kjent på de mest primitive sidene av meg selv.

La oss håpe denne ynkelige drapsmannen ikke dreper dette nye barnet også. For om han prøver, så er det ikke sikkert noen vil se det. Kanskje lukker de øynene igjen.

Slik de  gjorde da han pinte Christoffer til døde.

Kunne du ikke bare løyet, Bjarne Håkon?

Hvorfor kunne du ikke bare holdt dette grusomme for deg selv? Hvorfor måtte du slippe denne bomben på oss?  Denne anekdoten din har ført mange mennesker, særlig representanter for helsevesenet, ut i mørke.

Hva skal de tro på nå, som du har revet vekk fundamentet under føttene deres? Nå som du har rokket ved all vitenskap med din farlige historie fra den mørke siden?  Som forvirrede barn famler vi nå i blinde – sjamanen eller fastlegen?

Hjelp meg, o`store leder. Vis meg veien. Hvor skal jeg gå med fotvorten min nå? Hvis jeg venter noen dager, vil det være fastleger igjen? Har du begynt å si dem opp enda?

Vi er redde, Bjarne Håkon. Kunne du ikke bare løyet? Kunne du ikke bare holdt dette blandt dine egne? Har du ikke hørt om Twitter, eller?