In dreams

Her beautiful hands

Fragile

Drøm

Et røykfritt liv

Jeg kan like godt proklamere det for alle mine ca 30 lesere. Adding to the pressure:

Jeg har akkurat slutta å røyke. Imorgen er en helt spesiell dato for meg. Og derfor valgte jeg allerede tidlig i mai at jeg skulle bli røykfri akkurat den 25 juni. Jeg tok min siste sigarett på terrassen rett før midnatt, så gikk røykestæsjet mitt i søpla.

Jeg har psyka meg opp i 5 uker. Og hatt lange indre monologer om røyking. Jeg begynte da jeg var 17, det betyr at jeg har røyka i nesten 25 år. Det er tida nå. Jeg har trappa langsomt ned, og kuttet bort i situasjoner hvor jeg vanligvis røyker. Skifta merke etterhvert, til noe skikkelig ræl som smakte pøkk. Alle monner drar.

Jeg slutta ikke da jeg fikk kreft.  Jeg klamra meg til røyken mer enn noensinne. Radiumhospitalet er vel det siste sykehuset i landet som har (flere) røykerom. Har du vært der, så skjønner du hvorfor.

I mai i år oppdaget legen min at jeg har familiært høyt kolesterol. Det betyr enda flere medisiner, resten av livet. I tillegg har jeg diabetes, så oddsen for å tryne over med hjerteinfarkt relativt tidlig, er høy. Kvinnene i min familie har dødd av hjerte/karsykdommer tidlig i 60årene, alle sammen. Mora mi fikk sitt første infarkt da hun var 42 år. Jeg er heldig. Jeg har fått medisiner. Allikevel har jeg litt av en jobb foran meg. Kostholdet må bedres, jeg må prøve å finne en måte å trene på som bekkenet tåler. Det er en smule…morkent, kan man si. Legen min sier det er en uheldig bivirkning av å få ei atombombe mot de nedre regioner. Funny guy. Alternativet til strålinga var en tidlig død. Så det er greit, jeg tar de bivirkningene. Men treningsmetoder…tja, får se hva fysioterapeuten min tryller fram.

Men det viktigste jeg kan gjøre er å slutte å røyke. Så da får jeg gjøre det. For å overleve kreft, for så å vippe over av hjerteinfarkt eller slag før jeg er 50….neeh, det gidder jeg ikke, altså.

Hun skal brenne en hijab imorgen

Imorgen er det den internasjonale kvinnedagen. Idag har jeg lyst til å be deg om å lese denne kronikken.

Avslutninger, blanke øyne, vemod, og festivalfeber

Prinsessa mi fyller 16, og dagen feires på Hovefestivalen imorgen. Hun er ferdig med 10 klasse, har allerede fått plass på videregående (etter et strålende intervju) – og imorgen skal hun altså se favorittbandet sitt, amerikanske Panic At The Disco, på Hove. Og ikveld har hun festivalfeber.

Vi snakker blodfan her.

Hun har blogget så varmt om bandet i det siste, at til og med Dagbladet Fredag fattet interesse og ville ha et intervju med henne i forbindelse med Hovefestivalen. (Og jeg er kjempestolt) Selvfølgelig har jeg spammet festivalledelsen og bandets management, for å få bandet til å gratulere henne med sweet sixteen fra scenen. Om jeg har lykkes gjenstår å se, men uansett har festivalledelsen på Hove vært kjempesøte, og svart på mailer med stor tålmodighet.

I forrige uke var hun på 10klasseball (sukk), og på torsdag var det fest i kulturhuset for avgangselever og foreldre. 180 10klassinger i finstasen, keitete armer og bein, fnising og nervøs fomling, vitnemål og kulturinnslag – og en haug med blanke mamma og pappaøyne i salen da vi sang “Til ungdommen” for dem.

Og vi glemte ikke Kristian. Flotte, hjertegode Kristian, som ble så brutalt drept av faren sin høsten 2006, 14 år gammel. Det var en stund jeg ikke trodde prinsessa mi skulle klare å holde hodet over vannet. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra Radiumhospitalet, og situasjonen var alvorlig. Så blir hennes beste venn i verden drept på verste måte. I hagen sin. Som hun enda helst unngår å passere. Det manglet en flott ung mann i kulturhuset forleden. Men han var der, i hver og ett av hjertene våre.

Jeg er så stolt av henne – hun har kommet seg etter å ha fått så mange harde slag. Og det har virkelig vært tøffe tak. Derfor er jeg overbevist om at hun vil klare seg godt nå som framtida ligger som en brei og åpen vei foran henne. Og nå er det rett før jeg begynner å sippe her, men siden jeg er tøffere enn toget, (et sted må hun jo ha det fra), så gjør jeg selvfølgelig ikke det. Jeg er jo Mytteristen, for pokker.

PS: Bilder fra Hove kommer selvfølgelig seinere i uka!