a quiet life

Her beautiful hands

Elias har gått ut av tiden

Kjære, fine Elias døde idag. Savnet er stort allerede.

Vi ønsker deg god reise dit det aldri går tomt for saftige kjøttbein, kastepinner, og snertne hundedamer.

Kjærlighetens spill

Mitt fjerde barn, Mica:

Har møtt denne vakre skapningen:

Men han spiller kostbar straks hun er i nærheten:

Så hun pynter seg litt ekstra:

Og tar en lur mens hun venter:

Jeg blir nok svigermor snart

Avslutninger, blanke øyne, vemod, og festivalfeber

Prinsessa mi fyller 16, og dagen feires på Hovefestivalen imorgen. Hun er ferdig med 10 klasse, har allerede fått plass på videregående (etter et strålende intervju) – og imorgen skal hun altså se favorittbandet sitt, amerikanske Panic At The Disco, på Hove. Og ikveld har hun festivalfeber.

Vi snakker blodfan her.

Hun har blogget så varmt om bandet i det siste, at til og med Dagbladet Fredag fattet interesse og ville ha et intervju med henne i forbindelse med Hovefestivalen. (Og jeg er kjempestolt) Selvfølgelig har jeg spammet festivalledelsen og bandets management, for å få bandet til å gratulere henne med sweet sixteen fra scenen. Om jeg har lykkes gjenstår å se, men uansett har festivalledelsen på Hove vært kjempesøte, og svart på mailer med stor tålmodighet.

I forrige uke var hun på 10klasseball (sukk), og på torsdag var det fest i kulturhuset for avgangselever og foreldre. 180 10klassinger i finstasen, keitete armer og bein, fnising og nervøs fomling, vitnemål og kulturinnslag – og en haug med blanke mamma og pappaøyne i salen da vi sang “Til ungdommen” for dem.

Og vi glemte ikke Kristian. Flotte, hjertegode Kristian, som ble så brutalt drept av faren sin høsten 2006, 14 år gammel. Det var en stund jeg ikke trodde prinsessa mi skulle klare å holde hodet over vannet. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra Radiumhospitalet, og situasjonen var alvorlig. Så blir hennes beste venn i verden drept på verste måte. I hagen sin. Som hun enda helst unngår å passere. Det manglet en flott ung mann i kulturhuset forleden. Men han var der, i hver og ett av hjertene våre.

Jeg er så stolt av henne – hun har kommet seg etter å ha fått så mange harde slag. Og det har virkelig vært tøffe tak. Derfor er jeg overbevist om at hun vil klare seg godt nå som framtida ligger som en brei og åpen vei foran henne. Og nå er det rett før jeg begynner å sippe her, men siden jeg er tøffere enn toget, (et sted må hun jo ha det fra), så gjør jeg selvfølgelig ikke det. Jeg er jo Mytteristen, for pokker.

PS: Bilder fra Hove kommer selvfølgelig seinere i uka!

Jeg elsker deg

På vei til krabbefiske

Hender

Jeg ser på hendene hennes. Vi ligger på hver vår sofa, sløver litt. Hun fikler med en mp3spiller, leter etter en sang, kjappe fingre flyr over de bittesmå knottene. Neglene har avskallet svart og lilla neglelakk, ingen ringer, bare fargerike armbånd. Hun mumler. Eller synger med. Jeg er ikke sikker.

Jeg lukker øynene. Tenker på små, lubne hender. Stutte små fingre, som fikler med en Brio kassettspiller i plast. Hvit, gul grønn og blå. En liten pekefinger hvitner når hun trykker ned den røde playknappen. På ringfingeren har hun en liten ring med en marihøne i plast. Og når hun finner sangen hun leter etter smiler hun med fine bollekinn. Og synger med. Danser litt i liten rosa kjole med jordbær på.

Snart 16 nå. Vet alt. Kan alt. Tøffest i gata. Ironisk distanse til det meste. Unntatt Fall Out Boy. Og My Chemical Romance. Det må man ikke tulle med, har jeg erfart.

Men inni meg har jeg masse bilder av ei lita jente med lubne fingre og rosa kjole – og av og til blir jeg så ømhjerta at jeg må knusekose litt på henne. Hu ser veldig oppgitt ut da. Men jeg kjenner at hun klemmer tilbake.

Han og jeg

Bind meg, pisk meg, elsk meg

Det er noe med blikket hans når jeg er hjelpeløs. Det er ikke kroppen hans som holder meg fanget, når han presser meg mot madrassen. Det er ikke det kalde stålet han har lenket sammen hendene mine med. Det er blikket hans som nagler meg fast.

Stemmen hans er hes. Ordene hans gir meg gåsehud, treffer meg som de mykeste piskeslag. Deilige grøss kryper over huden min. Forventningen kiler inni meg.

Jeg er ikke redd. Jeg er ikke usikker. Jeg overgir meg.

Lukker øynene.

Nyter.