Neida, jeg bare tuller. På tross av at din avgang kreves av opptil flere bloggere, synes jeg bare du skal bli sittende. For du har akkurat den samme retten til å tro på hva du vil, som alle oss andre – uansett hvilken jobb du har. Ikke bry deg om disse skråsikre innehaverne av veien, sannheten og lyset – angst for det ukjente kan slå ut på de underligste måter.
Og er ikke alternativ behandling fra før representert i helsevesenet?
Da jeg fikk min yngste datter var det rocka tilstander på fødeavdelingen. Jeg brølte på keisersnitt, jeg visste etter to tidligere svangerskap, at noe var galt. Ungen sto bomfast, ingenting skjedde. Alle fløy rundt hverandre, hysjet på meg, og etterhvert fikk de bokstavelig dratt ut jentungen den vanlige veien. Nærmere 6 kilo, og 57 cm stor var hun. Det gikk galt på flere måter, brudd og lammelser. Hun sliter enda med fødselsskader, men hun får fysioterapi hver uke.
Og poenget mitt? Det kommer, det kommer. Etter fødselen ble vi presentert for et behandlingsopplegg som het Vojtaterapi*. Av sykehusets fysioterapitjeneste. Jeg var totalt grønn, og hadde aldri hørt om Plexusskader eller Erbs pareser – så Vojta var sikkert bra, tenkte jeg. Det var ikke det. Ungen hylte som besatt, var totalt utslitt, og det var jaggu jeg også. Så, etter å ha konferert med en nevrolog på Rikshospitalet valgte jeg å stanse Vojtaterapien. Såvidt jeg husker sa han noe sånt: “Vojtaterapi er for fanatikere som tror det hjelper på alt fra fotvorter til kreft, og for noen av dem gjør det kanskje det også – men du burde prøve andre ting først.”
Etter å ha blitt hivi ut fra Barnehabiliteringstjenesten pga Vojtanekt, fant vi et eget opplegg – krevende som fy, men det hjalp. Og jeg er overbevist om at jeg gjorde det rette. For på årlige samlinger for plexusbarna (forøvrig et uttrykk jeg ikke er helt komfortabel med), møter vi unger som bare har brukt Vojta. Og det ser ikke bra ut. Dette alternative opplegget var altså det de hadde å by på ved Telemark sykehus på midten av 90tallet.
Og psykologene….tja….etter å ha stiftet bekjentskap med endel av dem i behandlingen av et av barna mine gjennom et par år nå….konkluderer jeg med at der er det jaggu mange snedige skrullinger ute og går. Med mildt sagt alternative metoder, og syn.
Så…skolemedisinen kan jammen være alternativ nok, den.
Denne heksejakta på helseministeren oser av nervøs uvitenhet, redsel for det ukjente, og tåpelige argumenter. Bare sitt du, Bjarne Håkon – ta deg ei pølse, og bli sittende. Jeg har vært dritforbanna på deg mange ganger, men det er pga prioriteringene i helsevesenet, ikke fordi du har fortalt om dine personlige erfaringer. De får du jaggu få lov til å ha. Såvidt jeg har fått med meg, har du ikke prakket din tro på oss andre.
*Vojtaterapi går ut på å trykke på punkter rundt på babykroppen, bl.a skal du presse tommelen ned mellom ribbena deres. Dette skal da manipulere fram baner som skal reparere, (i vårt tilfelle avrevne nerver i Plexus Bracchialis, skulderen), diverse skader. Metoden ble funnet opp i Tsjekkia på 50tallet.