Beam me up, Scotty

Søndagstur på Dikemark

Lier mentalsykehus

Trist som faen

Jeg elsker Mølen. Det er en perle, et sted for mektige naturopplevelser. Når høstbølgene brøler over rullesteinene, mister jeg nesten pusten. Jeg har hundrevis, kanskje tusen bilder av den vakre rullesteinsstranda. Steinene, så glatte, så runde. Tusenvis av dem, i vakre sjatteringer.  Den høye himmelen, det ville havet. Vinden. Vegetasjonen. Det spennende fuglelivet. Der puster jeg, med hele meg. Når jeg sitter ytterst på Mølen, kjenner saltvannet når meg såvidt, i fine dusjer, hver gang bølgene dundrer mot klippene under meg – da kjenner jeg at jeg lever.

Oljesølet har funnet veien dit nå. Jeg var helt på gråten da jeg gikk nedover mot havet der i dag tidlig. Å se noe så vakkert dekket av svart, klissen olje….er bare trist som faen.

Fra Mølen, tidligere i år:

Et sted i Norge…..

…..sitter en fortvilet fosterfamilie og biter negler i kveld igjen. På mandag er det enda et møte med barnevernets leder. Om “Emma”, 7 år. Fosterbarnet deres, som de har hatt siden hun var en liten baby. Moren forlot henne da hun var 6 måneder, og overlot henne til et barnehjem. Moren fikk et barn til, som ble tatt fra henne av barnevernet. Hun prøvde å få tilbake omsorgen for dette barnet, men i en rettsal i et nordisk land betegnet retten henne som “totalt uten omsorgsevne”, og hun fikk ikke barnet tilbake.

Moren viser ingen interesse for barnet, hun har ikke besøkt Emma på over 4 år selv om hun bor i nærheten, heller ikke sendt gaver eller kort ved noen anledninger. Hun er rusmisbruker, og har en kjæreste med et kriminellt rulleblad.

Emma har tilknytningsskader, og spesielle behov. Hun har vært et krevende fosterbarn, men en stor og kjærlig fosterfamilie har gjort underverker for den lille jenta. Hun får også ekstra god oppfølging på den lille skolen hun går på, tvers over veien fra huset hun bor i. Her er hun trygg, her har alle hennes fostersøsken gått, her har hun alle sine venner, og fosterforeldrene er engasjert i FAU og skolens styre. Her er et miljø som er som skapt for å ta vare på Emma.

Men. Denne privatskolen er en kristen skole. Og Emmas biologiske mor er muslim. Og hun har først nå oppdaget at datteren går på en kristen skole. Nå forlanger hun at jenta må slutte på den private skolen, og reise den lange veien til den offentlige skolen. Emma kjenner ingen der, og skolen er ikke akkurat kjent for å ha ekstra ressurser for barn med spesielle behov.

Moren bryr seg ikke om at jenta vil få sin hverdag rasert, hun vil bare ikke ha barnet på en kristen skole. PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) i kommunen mener at dette absolutt ikke er bra for jenta, men Barnevernet sier at de ikke kan gå imot morens ønsker. (Personlig forstår jeg ikke hvorfor, slik denne saken er.)

Slik står saken nå. Jenta er redd og utrygg foran skolestarten om en drøy måned – og fosterforeldrene kjemper med nebb og klør for å beskytte den lille jenta. Slik at hun fortsatt skal få ha optimale forhold, framgang og gode resultater. Jeg håper inderlig at noen tar til fornuft i denne saken!

Jenta heter selvfølgelig ikke Emma, og  jeg vil ikke si noe om hvor de bor – bare understreke at dette er gode mennesker, med masse kjærlighet og omsorg for den vesle jenta som fikk en så dårlig start i livet.

Barns manglende rettsvern – igjen.

Barns rettsvern i Norge imponerer stadig. Denne gangen dreier det seg om en hjertesyk 8åring fra Telemark.

Jenta var bare 7 år da naboen på 63 år forgrep seg på henne. Han blir dømt for overgrepene. Jentas familie søker om oppreisning på kr 60.000 fra mannen. Kravet blir avvist i Aust-Telemark tingrett. Retten finner det nemlig ikke særdeles skjerpende at jenta bare var 7 år da det skjedde.

IKKE særdeles skjerpende…!

Familien anker til Agder lagmannsrett, de finner ikke noe å utsette på tingrettens behandling, og avviser anken hennes.  Så dømmer de henne til å betale overgriperens saksomkostninger! Jepp, du leste riktig – hun måtte betale ham. Ikke de store summene, men det spiller ingen rolle. Dette er hinsides all fornuft.

63åringen visste at jenta var hjertesyk da han forgrep seg på henne. Det er sikkert ikke skjerpende, det heller.

Familien strever nå med å få solgt leiligheten, så de slipper å fortsette å være nabo med overgriperen, som for øyeblikket soner dommen for overgrepene.

Han fikk 5 mnd fengsel for å utføre de seksuelle overgrepene mot den lille hjertesyke jenta.

Steinar Lem har gått ut av tiden

Mine tanker går til hans familie.

Jeg savner radiohode

Sukk.

radiohode er borte

Bloggby har mistet en god blogg. Og det er faen så synd. Jeg kommer virkelig til å savne den bloggen. Jeg kommer til å savne klokskapen, elegansen, de flotte fortellingene, engasjementet, og ikke minst evnen til å få meg til å smile.

Når det er sagt, og jeg vet det jeg vet, så forstår jeg deg godt, radiohode. Jeg håper nattesøvnen din kommer tilbake nå.

Dette er en Lykkeplante, den kan du plante ved trappa til det lille huset i skogen, så får du masse sommerlykke. Og så har du noe fint å se på når du nyter kaffen på trappa på morgenen.