En karrierekvinnes hverdag

På morgenen snubler jeg ofte i en hybelkanin, (hvem har tid til alt dette vasketullet), og da deiser jeg av og til i gulvet, slik at hele kaninens slekt fyker fram fra under kommoden i gangen. Dette fører selvfølgelig til at jeg blir irritert hele dagen, og herser med alle mine ansatte. På vei hjem tar jeg en svipp innom nærbutikken for å kjøpe frosne pizzaer til den feite, inaktive familien min, for mat skal de jo ha innimellom spilleøktene på pc, playstation og PSP.

I trafikken hjem er jeg både uhøflig og aggressiv, ligger oppå støtfangere hele veien hjem, viser fingeren – og i kø underholder jeg meg selv med å rape navnet mitt, og klø meg på mine imaginære baller. Man er da likestillt.

Vel hjemme er det på med joggebuksa, drakten min har blitt så trang, det er den uheldige bilringen jeg har pådratt meg. De inneslutta, apatiske barna mine tar hver sin Grandiosa ut av handleposene etter at de har jekket opp en kald pils til mora si. Greie barn, lager mat sjøl – jeg har tross alt en karriere å ta vare på.

Utpå kvelden setter jeg godterier på bordet, og leier et par dvd’er. Så kan barna kose seg med litt vold og sukker mens jeg går på puben med de andre karrierekvinnene. Der prater vi om hvor deilig det skal bli å komme seg på seminar igjen. Og så drikker vi, slåss litt, og sjekker opp folk.

Mannen min ser jeg sjelden, han er mye hjemme hos mora si og spiser mat laga fra bånn av, hun er typen som pynter seg, og tar på seg leppestift rett før mannen kommer fra jobb. Det hender at han syter litt, men da minner jeg ham på at nå er vi i Norge, hvor det ikke nytter å gnåle om tradisjonelle verdier og annet bakstreversk visvas. Hvis han ville hatt det annerledes fikk han dratt til Thailand, og ikke på Smuget, når han skulle på sjekker’n.

10 thoughts on “En karrierekvinnes hverdag

  1. Høres ut som en gjennomsnittsfamilie…blæh. Nå fikk jeg ikke mye lyst på familie gitt.

    Egoisten
    – Åtgaumsforvaltar med blikk mot en himmel fyll av skyer

  2. Ja slik er vel verden litt for mange.
    Og det er vel dette som alltid får meg til å svare ja på spørsmålet… «nei er du gal?».

    For normal begynner å smake vondt.

  3. hmm….🙄 nå fikk jeg også lyst på sånne hybelkaniner, jeg som ikke har noen venner!😦

    *leter litt….hmm*

    😉 Mia😀

    (hihi)

  4. Mia: Jeg kjøpte nytt kjøleskap forleden, bak det gamle fant jeg noe som best kan beskrives som en hybelelefant. Den var ikke så søt😉 Men hvem pokker vasker regelmessig bak kjøleskapet?

  5. Genese/Jarle P:
    Posten er definitivt fiksjon, i utgangspunktet et spark til Frp-politikere som burde beskyttes mot seg selv.
    Men den kan vel også sees i sammenheng med min overbevisning om akkurat det den nevnte undersøkelsen sier noe om. Jeg tror også at fete barn-problematikken har mer med mangel på tid, ettersyn og omsorg å gjøre, enn et dårlig kosthold som følge av dårlig økonomi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s