Enkleste utvei

Hun valgte alltid enkleste utvei. Det var jo det enkleste, ikke sant? Når en konflikt nærmet seg, gikk hun sin vei. Eller lot som ingenting. For later du som ingenting lenge nok, så blir problemet stort sett borte. Det handler ofte om hvem som holder ut lengst. Og hun kunne være svært utholdende.

Han ville ha barn. Hun ville ikke. Det bygget seg opp til å bli en skikkelig konflikt. Så hun ga etter, og sa ja. Mens hun fortsatte å spise p-pillene sine i smug. For hun tenkte at han hadde litt dårlige gener. Mye galskap i den familien. Hun var svært glad i ham, men han var svak.

Når han hadde sine dårlige perioder holdt hun seg mye borte. Borte i den forstand at hun satt gjemt bak en bok, i et annet rom, eller hun forsvant ut på verdensweben. Der pratet hun med interessante mennesker, leste gode blogger, eller artikler om ting som interesserte henne.

Han ville gjerne prate når han slet slik. Om barndom og mishandling, om svik og redsel. Hun taklet det ikke, kunne ikke forholde seg til slike grusomheter. Kunne ikke se den store, flotte mannen gråte. Kunne ikke se minnene hans mørkne det vakre blikket. Så hun ventet taus på at det skulle gå over, det gjorde jo alltid det.

Han ble svært stille en periode, og hun foreslo tilslutt at han skulle begynne i terapi. Og det gjorde han. Etter en stund kom det en rastløshet over ham som hun ikke hadde sett før. Og han smilte, ofte bare ut i luften, mens blikket røpet at han var et helt annet sted. Han begynte å interessere seg for hunder, og ikke så lenge etter kom han hjem med en valp. Hun var ikke videre begeistret for dyr, og viste valpen liten eller ingen interesse. Men det virket ikke som om han la merke til det, han var opptatt med sitt.

Under et besøk i den store byen et drøyt år senere så hun ham igjen. Sammen med en kvinne løp han over den store parkplenen. De hadde hver sin hund med seg, som de kastet pinner til. Han så svært lykkelig ut, og latteren hans var sterk og hjertelig. Hun skyndte seg ut av parken før han så henne. Det var enklest slik.

4 thoughts on “Enkleste utvei

  1. hmm…. du skriver svært vakkert og utrolig levende. Jeg ser for meg livet ditt i bilder, eller det du skriver da😉 og lurer på om det er deg alt dette handler om, eller en annen.

    Jeg skal virkelig sette meg ned en dag og lese ALLE dine innlegg som jeg måtte ha gått glipp av.

    Du er virkelig en gullgruve, Lykke. Og jeg har lest nesten alle innlegg, men skal lese dem flere ganger, her er det mye filosofi, grublerier, tanker, drømmer og så utrolig mye fantasi! som kommer opp!😀

    Gjett om jeg beundrer skrivekunsten din, og måten du formidler deg selv på!

    Gleder meg til å lese bloggen din flere ganger, finner nemlig stadig vekk noe jeg ønsker å ta opp i mitt eget liv, gruble over, tenke over, endre og så videre.

    Gleder meg *sender deg virtuelle blomster* 8)

    😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s