Jeg røyker. Riktignok røyker jeg ute, med mindre det er 20 minusgrader, da tyr jeg til kjøkkenvifta – men jeg røyker altså. Jeg har barn, så dette gjør meg vel til en særs dårlig rollemodell.
Jeg lyver ikke for barna mine. Ikke omskriver jeg sannheten for dem heller. Jeg har lært dem å ha respekt for andre mennesker, og til ikke å være dømmende. Jeg har lært dem å argumentere for seg, men aldri lyve for å få rett i en diskusjon. Jeg har fortalt dem at de kan bli hva de vil, men jeg har ikke sagt til jentene mine at de kan det selv om de er jenter – fordi jeg ikke vil tre offerrollen ned over hodet på dem. De kan bli hva de vil, fordi mulighetene er der.
Jeg har lært dem mye om hvordan barn har det andre steder i verden, og på den måten lært dem å være ydmyke ovenfor det faktum at vi bor i et trygt og godt land. Jeg har prøvd å innføre dem i fotballens fantastiske verden, uten å få den helt store entusiasmen tilbake, dessverre. Men de har lært å dele, til jul gir vi bort gaver til Frelsesarmeen, fordi uansett hvor dårlig råd vi har, så er det noen som har det verre.
Jeg har empatiske, omsorgsfulle, go’hjerta og morsomme unger – og jeg er så stolt av dem. Jeg er stolt av meg selv også, for jeg har oppdratt dem. Men…jeg røyker jo…så da er jeg nok uansett en særs dårlig rollemodell.
Mytteristen 
Hmm 🙂
Det kommer jo ann på hvor viktig akkurat «røyken» er for deg. Eller kunne du jo tatt en diskre posesnus for nikotinsuget når du ikke hælte å gå ut?
Martine:
Viktig…hmm…tja…jeg vet ikke. Jeg er stressrøyker, er jeg sint eller veldig stressa så sitter jeg på trappa og røyker 2 på rappen. Har jeg det bra, så glemmer jeg å røyke. Men snus….det fikser jeg ikke 🙂
Jeg har ofte vært innom og lest i bloggene dine, Lykke-Mytteristen. Har også sett noen av kommentarene du har skrevet hos andre. Man lager seg en mening om menneskene man møter på nettet. Om du tillater,vil jeg si at du er en flott rollemodell for dine barn. Til tross for at du røyker. 🙂 Du fremstår som modig og empatisk.
Zarina: You made my day 😀 Tusen takk, dette satte jeg veldig pris på å høre, spesiellt fra en som jeg har respekt for.
Jeg forstår det slik at dette ikke er lov å si, og jeg forstår det slik at det finnes en blogger der ute som stenger oss ute fra kommentarfeltet sitt fordi hun ikke liker meningene våre. Slik blir nettet dersom det skal sensureres, og jeg synes det er en stor skam, sett i forhold til eksempelvis det som skjer i dag i Burma.
Nå har det seg slik at den herværende mytteristen avdekker en omsorgsfull, fantastisk og bevisst mor. Det kan ingen ta fra deg. Jeg stiller meg i rekken av dem som sier: Jo, du er en god rollemodell.
Fin post Maria
Å være en god rollemodell handler om mange ting. En ting er å oppdra barna til å bli selvstendig tenkende vesener med en god porsjon empati (som skal læres å brukes riktig), en annen ting er å gi barna innblikk i hvem man er. Jeg mener ikke å bruke barna som søppelbøtte for ens egne frustrasjoner, depresjoner, skuffelser og lignende, men mer å slippe masken en smule, dele og gi dem en forståelse for at ingen er perfekte, men vi gjør så godt vi kan. For meg er det viktig at de forstår at jeg også må overvinne, jeg må kjempe, jeg må stri med meg selv og mine egne irrasjonelle reaksjoner – jeg er ikke så perfekt som de til tider kan tro/tenke. De ser ofte bare resultatene – det jeg mestrer, det jeg oppnår, kjærligheten og respekten jeg får og lignende. Jeg vil at de skal se at jeg ikke lykkes hver gang. Jeg feiler, men at alt jeg gjør er med den beste intensjonen. Jeg ønsker selvsagt å være en god rollemodell i hverdagen, men mest av alt ønsker jeg å være en god rollemodell i en prosess.
Jeg ønsker at de skal fange nyansene i mellom.
Det handler ikke om å gjøre alt riktig, men om å være troverdig, ærlig, nær seg selv og omsorgsfull. Det handler om å være alt annet enn perfekt, men likevel og oppi alt dette klare å gjøre dem trygge. Tenker jeg.
Da jeg skrev historien om innerøykingen, var det ut fra et ønske om å bevisstgjøre meg selv og alle oss andre på én eneste ting: Vi kan ikke være bedre enn oss selv. I likhet med det Sissel her skriver, er det viktig for meg å understreke overfor barna at de skal ha noe å strekke seg etter, men ikke at de skal møte verden med oppheiste skuldre og prestasjonsangst.
Jeg var eksempelvis aldri noe matematisk geni, det ble jeg aldri, og jeg måtte i voksen alder erkjenne at det kommer jeg heller aldri til å bli. I møte med egne barn har jeg brukt dette bevisst: Du trenger ikke være god i alt. Og noe må vi få lov til å slippe å kunne.
Min far var ikke feilfri, og han gjorde en rekke dumme ting. Men jeg husker en lukt. Det var den trygge, kjølige og stikkende lukten av Blå Strek som alltid omgav ham når vi var ute på tur. Den lukten kommer jeg aldri, aldri til å glemme. Det vil for alltid være minnet om faren min og de få gode stundene vi hadde.
Jeg tror ikke du skader barna dine ved å ta en røyk eller to i de kalde månder rett ved vifta, det nekter jeg å tro.
Jeg tror heller ikke man blir noen kvalitativt bedre eller dårligere mor av å røyke.
Men ordet «rollemodell» når jeg smaker på betydningen av det… vil jo implikasjonene av at du er en «god rollemodell» bli at barna dine blir røykere…
🙂
Ingen er perfekt i menneskets øyne. Men for Gud og våre egne barn vil vi alltid være perfekt. De ser det gode i oss, og det overskygger det som evt ikke måtte være så bra. En røyk eller 5 i en stressituasjon er bare peanuts å regne 😉
Man må ha noen «laster» for å bli komplett!! Så ikke ha dårlig samvittighet. Barna dine har en fantastisk mamma, og jeg er sikker på at de er like stolt av deg som du er av dem 😀
Stor klem til deg!!! Og en virtuell blomsterbukett 😉
Mannfolkprat: Jeg har også blitt sensurert, uten å i utgangspunktet å ha deltatt i debatten. Men jeg lot meg etterhvert provosere av den voldsomt belærende tonen, og sytingen om et personangrep som jeg fremdeles ikke har sett noe til – så jeg skrev denne posten. Da jeg kom på banen som Mytteristen første gang, ble jeg utsatt for massiv kritikk, og også endel personangrep. Jeg tok det med rak rygg, og har enda til gode å slette en kommentar. Tåler man så lite, og har så liten tro på egne argumenter, så får man holde kommentarfeltet stengt.
Takk- den rosen du gir tar jeg til meg:)
Barn tar mer skade av mangel på kjærlighet og omsorg enn av at mamma tar en røyk.
Om andre mener at man da er et dårlig forbilde… ja da får de bare mene det. 🙂
Med undring leste jeg posten hos Mannfolkprat og kommentarene og påfølgende innlegg her og der.
Det er lov til å være dundrende uenig med andre personer, men det bør skje med respekt for at hver og en av oss er berettighet til å ha egne meninger.
Fortsatt har jeg til gode å møte et eneste perfekt menneske – heldigvis 🙂
De besteste menneskene er vel i grunnen de som også erkjenner at de er nettopp det: Mennesker – på godt og vondt, med lyter og goder.
hmm. jeg er egentlig litt målløs over hvordan deler av debatten ble håndtert, men er glad for at andre tar den videre. Og slipper til nye synspunkter. 🙂
Den har du fortjent 😉
Ble litt målløs da jeg leste litt i flyttelasset dit… Men ikke på noen negativ måte! Følte bare at jeg ble litt mer kjent med deg 🙂
Du er en sterk person, og det beundrer jeg deg virkelig for! Jeg har ikke vært gjennom halvparten så mye som deg, men føler meg likevel svakere…
Sissel: Akkurat, nyansene imellom. For jeg er ikke perfekt, og jeg vil heller ikke at barna mine skal tro de må være perfekte. Barn og ungdom er utsatt for nok press på så mange hold. Jeg gjør så godt jeg kan, og strever for å gi dem et best mulig fundament for livet videre – og alt jeg forlanger tilbake er at de gjør så godt de kan de også. Man kommer ganske langt med det. De aller, aller fleste av oss er plassert et sted imellom mislykka og perfekt – vi er mennesker.
Martine: Tja…barna mine er store nå, og jeg velger å tro at de er smarte nok til å skille på mine uvaner og det fornuftige jeg bidrar med. En rollemodell uten ei ripe i lakken finnes neppe 🙂
MsPiggy: Og jeg som elsker blomster 🙂 Tusen takk, og klem til deg også.
Zarina: Hør hør!
programsekretariatet: Ja, jeg er nok en av dem som ville blitt overmåte skeptisk, og bittelitt redd om Jesus kom tilbake 😉 Perfekt er et skummelt konsept.
MsPiggy: Takk! (var litt spent på reaksjonen din…)
men sånn btw, etter å ha insett at dette er et bikapittel i en slags pågående? bloggfeide?
Kan det tenkes at det ikke er så rart at noen reagerer sterkt på noe de oppfatter som bona fide barnemishandlig? Er det ikke vår plikt å si ifra når vi har muligheten? «belæringen» og «sytingen» fant jeg etterhvert, men ikke hos HHS…
Hun feier vel ganske billedlig for egen dør…
Jeg syns det kan være greit at det blir linket til postene det gjelder, så kan folk gjøre seg opp sin egen mening basert på hva de leser og ikke hva folk tolker.
Dette er posten hos Mannfolkprat som startet det hele.
HvaHunSa trakk seg ut og skrev en egen post «Bittersøt blogging». Her blir det fremsatt en rekke beskyldninger og løgner rundt hva jeg skulle ha sagt. Jeg reagerer selvsagt og ber henne vise til post og utsagn hvor jeg skulle ha sagt det hun hevdet. Det ville HHS ikke – istedenfor sletter hun alle spørsmål fra meg, og etter hva jeg har fått vite nå har hun også slettet spørsmål/utsagn fra Maria Mytterist og Mannfolkprat også.
Hvilke spørsmål jeg stilte og hvilke personangrep jeg skulle ha utsatt HHS for kan leses på Mannfolkprat sin side (se link over)
Avslutningsvis har HHS skrevet en ny post om «Dette har jeg lært om blogging», men denne er stengt for kommentarer.
Hele problemet er at HHS fremsetter en rekke løgner og sensurerer bort kommentarer som søker å avklare dem. Jeg har blitt bedt om å skrive egen post hvor jeg avklarer hva jeg mener, men dette er jeg ikke interessert i – jeg ønsker at løgnen skal bli avslørt der hvor den fremsettes.
Maria Mytterist. Hvis du ikke vil ha denne posten med linker, står du fri til å slette den. Men jeg mener nå at hvis man snakker om noen så skal folk kunne gjøre opp sin egen mening gjennom førstehåndskunnskap.
Martine: Selvfølgelig har man lov til å si ifra, og komme med sitt syn – men det bør jo gå begge veier? Man får i det minste stå for det man sier, og innrømme det om man blir arrestert på diverse påstander? Jeg ser fremdeles ikke noe personangrep fra Sissel hos Mannfolkprat, gjør du?
Føler ikke at jeg er en del av en bloggfeide, posten min kom som en reaksjon på uttrykket «særs dårlig rollemodell».
Sissel: Takk, jeg er helt amøbe på linking 😉
Det blåser en kald vind gjennom Bloggpolis, folkens. Den kom etter at jeg ga meg. Tilfeldig? Neppe…
😉
radiohode: Brrr…. 😉
Ser ikke noe personangrep jeg heller faktisk, så det har jo forundret meg litt i dag. Kanskje noen kan quote det en gang?
meh, det er da sol ute nå, så vi får håpe på at den kalde brisen gir seg.
«Jeg syns det kan være greit at det blir linket til postene det gjelder» -Tar det til meg, men når samtlige snakker om et tema med stor selvfølgelighet faller det meg ikke alltid inn å presisere tema før jeg kommenterer.
Martine: Linkingen til Sissel var generell, ikke ment til deg – jeg er helt dust på sånne ting, så det var godt med kyndig hjelp 🙂
22 grader i solveggen min her, har ikke sokker på engang 😉
Jeg er nok en av de som ikke ser på røyking som sååå farlig. Men så tror jeg jo på healing også, så da betyr det vel at jeg ikke bryr meg om vitenskapen. 😉
Hehe.. har sett på den diskusjonen hos mannfolkprat. Jeg hadde aldri klart å være med på den, jeg. Hadde blitt altfor stresset. Det ble en ganske guffen (og til tider useriøs) tone, syns jeg.
Uansett. Røykende foreldre er også strålende foreldre. Mamma røyker, og hun er perfekt. 🙂
Kjempemessig innlegg, Mytterist. Jeg kan umulig se at du er en dårlig modell for ungene dine, etter å ha lest masse av deg det siste halvåret eller så.
Etter at jeg våget å etterspørre en realitetssjekk i comment-feltet hos hvahunsa, har jeg også blitt utesperret fra å presisere og ytterliggjøre sakliggjøre svaret mitt etter hennes usaklige reaksjon.
Det må være slitsomt å ikke tåle å bli motsagt når man har ekstreme meninger i form av å være en ignorant og bedrevitende moralist. Selv ler jeg stort sett av hele greia.
Wow! Snakker meg om å engasjere med et lite blogginnlegg!! *fnis*
Kjenner jeg begynner å bli litt småskeptisk til enkelte bloggere, men skal vel være forsiktig med å uttale meg. Er litt sånn bortevekke for tiden. Føler det er best å bare lese og kommentere for tiden 😉 Håper ikke noen arresterer meg av den grunn.. :S
Med forhåpentligvis virksomme lenker denne gangen:
Kjempemessig innlegg, Mytterist. Jeg kan umulig se at du er en dårlig modell for ungene dine, etter å ha lest masse av deg det siste halvåret eller så.
Etter at jeg våget å etterspørre en realitetssjekk i comment-feltet hos hvahunsa, har jeg også blitt utesperret fra å presisere og ytterliggjøre sakliggjøre svaret mitt etter hennes usaklige reaksjon.
Det må være slitsomt å ikke tåle å bli motsagt når man har ekstreme meninger i form av å være en ignorant og bedrevitende moralist. Selv ler jeg stort sett av hele greia.
WordPress mener jeg spammer. Jeg liker å ha virksomme lenker. Min HTML-syntax er ikke sås tødig lenger 🙂
Mirakel: Nå blei jeg litt rørt, for en flott ting å si om mamma’n sin 😀
Goredom: Takker og bukker 🙂 Stengt ute du også? Erre mulig….
MsPiggy: Nei, det er du i din fulle rett til å gjøre:) Har ruslet litt rundt i bloggene de siste ukene jeg også, vært litt uinspirert. Men trur det bedrer seg nå:)
Flott post. Vet du hva bloggen til HvaHunSa heter?
Kle meg naken.
Jeg tenker det var dét du gjorde.
Milton Marx: Takk:) Eller gjorde hun avkledningsjobben selv…?
Jeg kikker inn i tråden til HHS og forsøker å legge igjen kommentarer, men det er håpløst. De fleste kommentarene blir silt ut og slettet (holdt tilbake) – da sikter jeg til dem som som ligger hos mannfolkprat (en kommentar i går kveld og en i dag formiddag ca kl. 11), men EN kommentar fra meg har hun sluppet i gjennom etter 20 minutts betenkningstid. Jeg antar at det er for å gi et inntrykk av at hun ikke sletter.
Mine poster har ikke havnet i spamboks, så mye kan jeg bare si – og hvis de kommer ut nå etter at jeg har skrevet dette, så er det kun som et ledd i å rette opp i en gedigen fadese HHS har gjort samt skape et annet inntrykk en det som faktisk har skjedd.
Dette er nesten det sykeste jeg har vært med på på nett – løgnene og spillet …. og jeg har vært på nett lenge.
Jeg er var også en dårlig rollemodell.
Jeg vet det, ungene visste det, det gikk så bra at det er nesten ikke til å tru.
Som både Sissel og Lykke skriver så er,, skal vi kalle det, «rolleopptaket» ikke basert på våre mangler men på våre gode sider. Barna vil ha våre intensjoner, vår kjærlighet, våre gode sider. Ikke våre uvaner.
Det er det de assosierer oss med.
Hva vi er.
Ikke hva vi ikke er.
Om folk vil være rollemodeller bør de være det for noe de GJØR. Og ikke for noe de IKKE gjør. Jeg spiller IKKE gitar; derfor er jeg flink. Men hva gjør man egentlig? Hva har man å briefe med? Det er kanskje der problemet for mange ligger. Man har ikke så mye å by på, så tyr man til denne IKKE-personen. Jeg røyker IKKE, jeg drikker IKKE. Statusen blir liksom å vise frem et blankt ark; jeg en rollemodell.
Glimrende poeng! 😀