Om å blogge med forskjellige identiteter – og om tillit.

Jeg har skjønt at for mange bloggere er dette skikkelig fyfy. Biiig no no. Men jeg skjønner ikke hvorfor. Det handler om tillit, sier noen. Give me a break….tillit? På nett? Må du ha tillit til en blogger for å lese, eller kommentere en post? Oj….da sliter du, spør du meg. Det er bare ord. Bokstaver på skjermen din. Du leser, gjør deg opp en mening – og velger om du vil uttrykke den meningen eller ikke. Så enkelt er det.

Så, om den bloggeren har to, eller ti, andre blogger – hvilken rolle spiller det? Føler du deg lurt da? Hvorfor det? Når du leser en post, så er det den posten du velger å reagere/ikke reagere på. Er din reaksjon avhengig av tillit? Sånt synes jeg er veldig rart. Jeg leser mange blogger, men kjenner nesten ingen her inne. Jeg aner ikke om noen av de jeg leser er en og samme person. Og det spiller ingen rolle. Jeg leser tekster. End of story. Om kirurgen Pål egentlig er søppeltømmeren Per, og samtidig konditoren Dolly, er da revnende likegyldig – så lenge tekstene engasjerer meg. Jeg hadde ikke falt sammen i hjerteskjærende indignasjon om jeg fikk vite at Per, Pål og Dolly var en og samme person – for det har absolutt ingen konsekvenser for meg som leser. Tar du sånt personlig, og føler deg lurt, så vil jeg foreslå litt frisk luft, og noen runder med deg selv.

De fleste mennesker har flere sider ved seg. Noen blogger for å slippe fram den ene siden han ikke vil vise venner og familie. Noen er seg selv, fullt og helt. Andre er avhengig av anonymitet av ulike årsaker. Om et menneske har forskjellige blogger, som uttrykker forskjellige sider av seg selv, so what? Du skal fremdeles forholde deg til det du leser – en post av gangen. Om skaphomsen Leif blogger alvorsfyllt om tilværelsen inni skapet, samtidig som han har en annen blogg hvor han snakker om helt andre ting, er du da avhengig av å vite det for å forholde deg til en av bloggene? Hvis Leif treffer noe inni deg, med sine såre tekster inne fra skapet – blir disse tekstene mindre verdt for deg om det viser seg at den andre bloggen hans handler om politiske preferanser som kræsjer med dine egne?

Jeg liker å lese blogger. Jeg liker tekster. Det er så mange å velge mellom, så mye å underholdes av om man har tid. Men jeg tar det ikke veldig alvorlig. I den grad jeg noen gang har tatt ting personlig her inne, så har det vært fordi det har gått utover noen jeg bryr meg om. Og de ytterst få gangene jeg har blitt skikkelig irritert, har også det vært relatert til RL.

Tillit er svære greier. Jeg vil gjerne ha tillit til en lege som f.eks skal fjerne indre organer hos meg. Det er ikke sikkert jeg får det, men det hadde vært fint. For det har en praktisk side. Men må jeg ha tillit til en blogger jeg leser, eller kommenterer hos? Herregud, nei. Hvorfor i all verden skulle jeg måtte ha det? Tillit til ord som flimrer over skjermen min? Flyktige bokstaver eller bilder i cyberspace? Øyeblikk med underholdning på et eller annet nivå? I think not. Tilliten min er reservert for de menneskene i livet mitt som har gjort seg fortjent til den.

27 thoughts on “Om å blogge med forskjellige identiteter – og om tillit.

  1. Godt poeng Maria🙂

    Selv driver jeg nå snart 30 norske blogger, som alle gjør det ok både på bloggrevyen og andre «topplister» eller pingtjenester. Den eneste bloggen jeg har valgt å vise noe av «mitt sanne jeg» er vel norske plugins, mens det til tider er ekstremt mye flere tilbakemledinger i noen av de andre bloggene jeg skriver.

    Så får enhver gjette seg frem til disse 30 bloggene da, eller la være og ta artiklene for det de er.

  2. Men det er hjelp å få! Jeg ser til min store overraskelse at «faghjelpen» ikke er lengere enn en blogg unna. -Enten du har relasjonsproblemer eller filier av noe slag.

    Jeg hadde to timers undervisning med regnskapsføring på 90-tallet, og vurderer nå å åpne bloggpraksis hvor jeg gir gjeldsrammede råd, samt litt aksjespekulering. Og da skal jeg vise at jeg kan både kredit og debit og gud vet hva.

    Sporet jeg av?

  3. Jeg er enig med deg, det går da greit at en blogger har flere blogger under andre navn. Jeg mener vi har alle forskjellige sider av oss selv og vi velger å vise den ene til familie og venner og de andre holdes skjult. Så hvis de kommer ut til «Lyset» under et annet navn i en annen blogg gjør det meg ingen verdens ting.

  4. Å ha flere blogger kan være greit.
    Jeg har mange, og har tenkt å fortsette med det.
    Spesielle tema, som historie for eksempel, kan være greit å ha på egne blogger for spesielt interesserte.

    De som liker å irritere seg, får bare gjøre det 😉

  5. Jeg er da altså blant dem som har flere blogger.. Men den jeg bruker mest, er på en måte min private😉 Anonym og fri til å skrive/kommentere hva jeg vil!! Trives med det. Hva andre synes, er meg forøvrig revnende likegyldig! Så det så! *fnis*

  6. Takk for kommentarer, det er godt å se at det er flere som har skjønt det🙂

    Pingla: Åh, så kjekt – snart kan ethvert problem løses på en blogg nær deg! Kanskje jeg skal starte opp med kursing av strippere? Jeg kler tross alt av meg hver kveld før jeg legger meg, jeg er praktisk talt proff😉

  7. Jeg blogger som den jeg er. Jeg er døpt Eugenie og heter det rundt der hvor jeg kommenterer og i min egen blogg. Jeg blogger ikke så mye at jeg har kapasitet til å ha flere blogger, annet en min egen. Vel, jeg skriver på vegne av førerhunden min, men det er nå mest for skøy, og den befinner seg som en kategori på min blogg.

  8. Jeg er meg. Hva andre ønsker er meg revnende likegyldig. Det får være opp til den enkelte. Har vært alt for lenge i cyberspace til å la meg rive med. Men jeg sier ikke nei takk til en god tekst. Så det blir mer lesing enn kommentering for mitt vedkommende.

  9. Pingla:

    Godt!😉

    Eugenie:

    Å være seg selv er mer enn godt nok.

    Tor:

    Mest lesing på meg også – sjelden jeg sier noe.

  10. Jeg har hørt om folk som sier at det er lureri å bruke mer enn et nick. Jeg skjønner hva de mener, men finner likevel begrenset logikk i det. Om jeg skulle begynne å skrive en blogg til med et annet nick, så vil det ikke være mer eller mindre ekte enn «radiohode».

  11. radiohode:

    Ja, ikke sant – det er jo fremdeles deg. Kanskje bare med en annen innfallsvinkel, annet tema, etc.

    Lureri…. *tygge på* …… Det blir en merkelig form for logikk. En blogg kan være here today, gone tomorrow. Hvis man skal følge den logikken, så er man da sviktet når bloggeren blir borte? Forlatt, liksom?

    Og hvis favorittbloggen din tar pause, hva da? Separasjon?

    Neeh….så alvorlig kan man ikke ta ting på nett🙂

  12. Det med tillit er jeg enig med deg i. Jeg har ingen grunn til å stole på noen jeg ikke aner noe om IRL. Men allikevel velger (naive) meg å tro at folk stort sett er greie. Ihvertfall inntil jeg eventuelt oppdager noe annet.

    (flott bilde, forresten)

  13. Om jeg f.eks. var i en slik situasjon at jeg ville blogge om noe som var såpass personlig at jeg ikke ville at det skulle knyttes til mitt vanlige nick/navn og familien min, som jeg også blogger om, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å starte ny blogg med ny identitet. Begge bloggene ville ha vært like ekte, men ta for seg forskjellige sider av livet mitt.

    Jeg blir ikke så veldig frustrert om noen har smurt ekstra på når de er på nett, men det hender jeg synes de er teite. I alle fall når målet er å ramme noen andre med f.eks. løgn.

    Altså kommer det for meg veldig an på hensikten man har med det. Jeg synes i grunnen heller ikke at dritt lukter så mye bedre bare fordi «ræva» den kommer fra er kjent. Selv om noen ser ut til å tro at det å «si det som det er» med fullt navn er mer edelt på en måte. Det er kanskje litt mindre feigt, men dritt er dritt.

  14. Da mine foreldre oppdaget bloggen min ble det gjort en kjapp opprydding i pinlige poster, og plutselig ble det ikke så mye å skrive om. Bloggen ble en «snill pike»-blogg, og slekt og familiens venner leste den siden mamma sendte rundt adressen. Jeg fikk samme følelse som i tenårene når foreldrene tok meg på fersken, og tante og onkel ble orientert om Pinglas Siste Sprell. Skikkelig pinlig. Snart kommer Pingla 2, og på forsiden av bloggen skal det stå «Foreldre og andre slektninger vil falle i generasjonskløften og slå seg KRAFTIG om de trår videre!»

    Ja til flere blogger med ulike intensjoner!😀

  15. Helt enig – hvordan noen får tillit til andre gjennom blogger forstår jeg ikke. Jeg er ikke lenger den ihuga bloggeren jeg var, og det føles jævlig godt.
    Folk må ikke bli så opphengt i dette med blogging. Det er en nettside på internett – den gjør ikke særlig forskjell.
    Om folk har 1 eller 49 blogger kunne virkelig ikke brydd meg!

  16. Lin:

    Nå har jeg hvert øyeblikk 1årsbursdag som blogger. Det har vært en….opplevelse. Jeg har ihvertfall lært en ting – at det er mye dobbeltmoral her inne. Og veldig mye motvilje mot å se andre sider ved folk enn dem man liker/misliker.

    Så at endel velger flere bloggidentiteter, det skjønner jeg veldig godt.

    Pingla:
    😀

    C:

    Enig!

  17. «Og veldig mye motvilje mot å se andre sider ved folk enn dem man liker/misliker.»

    Ja. Men er ikke det et ganske menneskelig trekk, da? Man kommer i konflikt og demoniserer hverandre. Eller et slags avhengighetsforhold der man opphøyer noen.

    Jeg jobber i alle fall med det selv. Å se nyansene. Å se at en person som jeg kanskje har følt meg krenket av ikke nødvendigvis blir «den onde». I tillegg får jeg nok litt spader i forhold til folk som forventer at man siden man alt i alt liker dem også skal like og anerkjenne alt de sier eller gjør.

    Men jeg ser jo også det at i f.eks. familier der det har vært konflikt lenge, så tildeler man hverandre roller som «den onde» eller «den gode». Jo lenger konflikten pågår, jo mer svart/hvitt tenker man om hverandre og tolker alt den andre sier og gjør etter denne malen. Slik at alt en person gjør tas i verste mening og alt en annen person gjør godtas eller unnskyldes.

    Selv har jeg fått anledning til å observere en familieterapeut i aksjon. Jeg var ikke tilstede i privat sammenheng, så kanskje jeg så det bedre litt utenfra? Men der var det veldig tydelig at det ofte kunne være fastlåst i forhold til nettopp dette og at partene trengte hjelp til å begynne å se nyansene hos hverandre igjen. Det er nok ikke alltid så lett, siden det jo ofte handler om forsvarsmekanismer som folk føler seg sårbare uten. Folk som i løpet av en lengre konflikt helt reelt har blitt såret også.

    Men kanskje det er enda lettere å tenke på folk som enten/eller når man kommuniserer på nett?

    Dobbeltmoral finnes det nok de fleste steder. Men det er viktig å ikke forveksle det med det å ha et nyansert syn på sine medmennesker.

    Jeg har nok grublet litt selv over dette også. I en annen sammenheng enn blogging. Det er godt å klare å skille mellom en side ved et menneske og hele mennesket. Da kan jeg f.eks. fortsatt ha håp om at et menneske som ikke akkurat var hyggelig mot meg i en setting (noe med å stryke hverandre mothårs, kanskje?) allikevel kan ende opp som et menneske jeg i lengden vil sette stor pris på. Og motsatt. Selv om jeg umiddelbart liker noen og føler at vi er på nett, så trenger jeg ikke å være programforpliktet til å alltid gå god for eller akseptere alt vedkommende sier eller gjør fremover.

    Uff. Dette ble mye meg-meg-meg her. *rødme*
    Sånn blir det når man i RL er i en setting der man skal bli kjent med mange nye mennesker som man naturlig nok har forskjellig kjemi med.

  18. Jeg er også en av de som er mest opptatt av innholdet i en blogg. Om jeg så finner ut at homofile Leif egentlig er Streite, Gode Ektemannen Åge, så respekterer jeg det.

    Jeg har flere nettsider, og har forskjellige roller på dem, selv om navnet og avataren er det samme.

    Men det som kan bli rart og useriøst er hvis folk diskuterer med seg selv i kommentarfeltet. – Spesielt hos andres blogger eller på forum.

  19. Kristin:

    Det siste du nevner der kan bli litt sært, ja…. Jeg har fulgt en blogg et par måneder, om et særdeles alvorlig tema – og oppdager ved en tilfeldighet at den bloggen skrives fra en IP som er nøyaktig den samme som en annen blogg – og de kommenterer hos hverandre. Forsåvidt ett fett for meg, men jeg tenker jo på at dette veldig alvorlige kan være en fleip. Og det er visse ting man ikke kødder med. Og at de kommenterer hos hverandre som om de var fremmede, fra samme IP, tyder jo på at en av dem kødder.

    Det skader jo ingen, sånn sett er det vel greit – folk har som regel et motiv for det de gjør, og jeg VET jo ikke hva som ligger bak.

  20. Akkurat dette med IP kan bety at de bor i samme hus. IP kan avsløre samme person og samtidig ikke samme person. Jeg og Mannen vil f.eks. dele IP når vi begge sitter hjemme.

    Hvis noen formulerer seg noenlunde likt og deler IP, da kan man begynne å lure. Da sitter vi enten med best friends, eller en og samme person.

  21. Kristin:

    Det kan jo være en forklaring. Men…den ene forteller at h*n er på ett sted, den andre et annet sted….samtidig…og IP er den samme…hmm…

    Så jeg satte meg ned og leste litt nøyere, og språket har endel fellestrekk. I utgangspunktet ikke noe jeg ville brydd meg en døyt om, men så var det dette med det svært alvorlige innholdet, da.

    Kanskje er jeg bare ekstra sårbar på visse tema. Jeg vet ikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s