Hender

Jeg ser på hendene hennes. Vi ligger på hver vår sofa, sløver litt. Hun fikler med en mp3spiller, leter etter en sang, kjappe fingre flyr over de bittesmå knottene. Neglene har avskallet svart og lilla neglelakk, ingen ringer, bare fargerike armbånd. Hun mumler. Eller synger med. Jeg er ikke sikker.

Jeg lukker øynene. Tenker på små, lubne hender. Stutte små fingre, som fikler med en Brio kassettspiller i plast. Hvit, gul grønn og blå. En liten pekefinger hvitner når hun trykker ned den røde playknappen. På ringfingeren har hun en liten ring med en marihøne i plast. Og når hun finner sangen hun leter etter smiler hun med fine bollekinn. Og synger med. Danser litt i liten rosa kjole med jordbær på.

Snart 16 nå. Vet alt. Kan alt. Tøffest i gata. Ironisk distanse til det meste. Unntatt Fall Out Boy. Og My Chemical Romance. Det må man ikke tulle med, har jeg erfart.

Men inni meg har jeg masse bilder av ei lita jente med lubne fingre og rosa kjole – og av og til blir jeg så ømhjerta at jeg må knusekose litt på henne. Hu ser veldig oppgitt ut da. Men jeg kjenner at hun klemmer tilbake.

10 thoughts on “Hender

  1. Fint bilde du har🙂 De endrer seg veldig og man må hente opp de søte bildene i hodet når tenåringen forandrer seg til… ja, disse uforståelige men forståelige tenåringer …fordi vi har vært der selv.

  2. grøftekanten:

    Ja…det er (den til tider smertefullt klare) hukommelsen som redder stemningen innimellom. Når jeg blir skikkelig utfordret, så gjør et tilbakesveip i minnebanken underverker – som du sier, vi har vært der selv😉

  3. Fin tekst om jenta di,det er så jeg kan se henne for meg der hun sitter.

    Hendene og øynene er det første jeg legger merke til hos mennesker.

  4. Jeg håper ikke mine barn blir like fort store. De kan igrunn godt ta en pause nå og ikke bli gamlere på en liten stund. Fra høsten har vi ikke flere barnehagebarn igjen. Det blir rart. En flott skrevet historie, dette. Gode minner om de bitte små sitter godt fast. Håper jeg aldri glemmer.

  5. Inni:

    Jeg også. Jeg må ha øyekontakt – og da gransker jeg visst, har jeg fått høre. Øyne og hender forteller mye.

    Petter:

    De vokser så fort.. Venner av meg med små barn sier av og til (når de er sånn passe slitne) at det skal bli godt når de vokser til litt. Og jeg tenker i mitt stille sinn at da, da kommer alle de virkelige bekymringene. Men selvfølgelig masse, masse fint også🙂

    Alt man trenger for ikke å glemme er masse kjærlighet. Tror småttingene dine er safe der🙂

    Lenemor:

    Jeg skjønner!

    Men alle aldre har sin sjarm. Jeg, f.eks – er 40, og på mitt mest sjarmerende akkurat nå. *fnis*

    Neida. Skal ikke tulle med deg, jeg vet hva du mener. Jeg hadde akkurat et lite lykketroll med store blå øyne, og en kosehund på slep. Nå blir han 14 år, og har fått dyp stemme og bartetendenser. Men han er fremdeles lille gutten min da, jeg får bare ikke lov til å si det høyt lenger😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s