Jeg – en reaksjonær, bakstreversk quisling

Oh, the flashbacks.

Da Hjorthen og jeg fikk barn (3 stykker i løpet av 4 år, ikke verst), var vi ganske enige om at vi ikke ville bruke barnehage. Jeg husker en heftig debatt på 90tallet om barnehager, og jeg husker en pedagog ved navn Christian Beck ved UiO – som satte ord på det jeg hadde tenkt om å ha små unger i barnehage.

Jeg jobbet i en barnehage i ca 6 måneder da jeg var 19. Det var for meg en skremmende opplevelse. Støynivået, stresset, gråtinga på morran, kø for å tisse, spise, få trøst og oppmerksomhet, og den jævlige bepuslingen, (Anders, 4 år: Jeg vil ikke perle, jeg lager garasje. Pedagog, 30 something: Jo, Anders, det står i dagsplanen at nå skal vi perle. Anders: *skjønner ikke en dritt, og blir lei seg*) Jeg så unger som åpenbart ikke hadde det så bra, triste unger som trakk seg inn i seg sjøl, som ikke taklet disse store gruppene, det var vondt å se på. Jeg så barnehagepersonell som smilte til foreldrene deres, og sa at de hadde hadde hatt enda en super dag sammen – det var så mye greiere, de ville jo hjem de også. Jeg holdt ut i 6 måneder.

Anyway, vi valgte bort barnehage. Og SOM jeg har fått høre det gjennom åra. Jeg har blitt kallt alt fra en reaksjonær tulling, til en quisling i kvinnekampen. (Også kvinnekamp da, mitt hjertebarn. Not.) Jeg mener fremdeles at barnehage er for foreldrene, ikke barna. Og nå, når debatten blusser opp igjen, føler jeg det like sterkt. Spesiellt når det insinueres at barn har det bedre i barnehage, enn hjemme, og du er temmelig teit hvis du ikke skjønner det. Kanskje til og med dårlige foreldre?  Hva slags føkkings skrekkpropaganda er det?? Jeg er så lei av den sosialdemokratiske kverna at jeg spyr.

Jeg vet at noen må. At noen ikke har et valg. Og at noen barn trenger barnehagen i forhold til hjemmesituasjonen. Men! Det er også mange som velger lommeboka framfor å lytte til hjertet. Vi forsaket mye den gangen, Hjorthen og jeg. Vi leide leiligheter av ymse standarder, vi hadde stort sett ikke bil, ferie var et fremmedord, og vi hadde stramt budsjett bestandig. Men vi hadde god tid, vi fikk være der for alle framskritt og milepæler, sorger og gleder. Og det er jeg så inderlig takknemlig for, jeg har aldri – ikke en eneste gang – følt at jeg har gått glipp av noe, eller ofret noe personlig sett.

Jeg angrep sjelden tilbake, men jeg tenkte mitt. Og noe av det jeg tenkte var at noen av mine kritikere var misunnelige på den fantastiske tiden vi fikk med ungene hjemme. Men, redselen for å være politisk ukorrekt var åpenbart større enn viljen til å sette ungene først. Jeg har hatt gråtende venninner ved kjøkkenbordet, utslitte og bitre – allikevel var terskelen for høy når det gjaldt å følge instinktene sine. Greit nok, vi foretar alle våre valg. Men ingen skal komme å fortelle meg at du ikke er egoistisk hvis du leverer fra deg en 1åring i barnehagen kl 7 om morran hvis du ikke absolutt må. Det følger med et ansvar i det å bli foreldre, og det strekker seg litt lenger enn å dekke de basale behovene. Dessuten blir svært få 1åringer spesiellt imponert over at foreldrene har 2 biler, hytte og gromt hus.

38 thoughts on “Jeg – en reaksjonær, bakstreversk quisling

  1. True, oh so true!

    Kjæresten min jobbet i barnehage i noen måneder tidligere i år. Hun holdt ut fire måneder…

    Etter det jeg hørte, kunne jeg aldri ha jobbet på et slikt sted.

  2. Og jeg har ALDRI – ikke en eneste gang – følt at JEG eller MIN familie har gått glipp av noe ved at våre tre barn har gått i barnehage. En barnehage med et fantastisk personell. Godt utdannet hele gjengen. Innholdsrike dager. Barnehage fra 08.00 til 15.00 fire dager i uken. Det har vært vårt valg, fordi vi faktisk IKKE kunne finne noe bedre alternativ. Vær så vennlig! Rakk ikke ned på de som finner barnehagen som et godt alternativ når det gjelder den daglige omsorgen for barn.

  3. obskur:

    Jeg fikk et inntrykk som har brent seg fast, og jeg tror faktisk ikke den barnehagen var spesiellt ille. De jeg kjenner som har jobbet i barnehage har blitt raskt utbrent, mye fordi det aldri er nok personale, og fordi hverdagen er så støyende og stressende. Og for mange barn utrolig lang! 07 til 17….10 timer i den kakafonien av støy når du er så liten….huff!

    Vibeke:

    Som sagt, vi foretar alle våre egne valg – jeg skulle bare ønske at flere ville tenke litt utafor boksen, og vurdere alternativer. Greit nok at for noen finnes det ikke alternativer, men jeg nekter å tro at dette gjelder alle de som bruker barnehage.

    Jeg rakker ikke ned på noen, jeg sier bare hva jeg tenker om å bruke barnehager, spesiellt for de aller minste – og jeg forklarer hvorfor jeg har valgt som jeg har gjort.

    Det er litt snodig, det der….hver gang denne diskusjonen kommer opp går folk direkte i forsvarsposisjon. Så veldig også. Sikkert mange årsaker til det, jeg har fått andres dårlige samvittighet og misunnelse rett i trynet flere ganger. Sjelden vil noen virkelig diskutere hva som egentlig er best for de minste. Kanskje det er litt skummelt?

    Det ender som regel med at noen freser at jeg for helvete ikke skal blande meg opp i deres valg. Derimot er det helt i orden å blande seg opp i mitt – for det er jo noe galt med en som velger en hverdag med barn framfor penger, karriere, selvrealisering og what not.

    Jeg valgte ikke bort, jeg utsatte – fordi det føltes riktig å prioritere slik.

  4. Hva er det som er feil med barnehager? Og hvorfor setter du alle barnehager og alt barnehagepersonell i samme boks? Og hvorfor sier du at du ikke rakker ned? Det er jo det du gjør når du sier at du får «andres dårlige samvittighet og misunnelse rett i trynet»? Er det slik at vi som bruker barnehage har dårlig samvittighet? Kan du si til meg at jeg har dårlig samvittighet? Hvorfor skulle jeg i såfall ha det? Er jeg misunnelig på folk som ikke trenger å bruke barnehage? Det kan ikke du si til meg at jeg er. Dere tok deres valg. Vi tok vårt valg. Og det valget er helt vanlig her jeg bor. Fordi barnehagen er et veldig godt tilbud. Du slenger ut en del ting som ikke har hold, men nå vet jo du at jeg ikke alltid er enig i måten du legger fram ting og tang på. Jeg respekterer dine valg. Men ut fra teksten din, ser jeg ikke at du respekterer mine valg. Du sier i kommentaren din at folk går i forsvarsposisjon, innforstått at jeg her også går i forsvarsposisjon. Jeg spør meg selv – går jeg i forsvarsposisjon nå? Nei, jeg gjør ikke det. Jeg prøver bare å fortelle Mytteristen hva jeg mener. Jeg sier ikke at du tar feil. Du sier du har valgt en hverdag med barn framfor penger, karriere osv. Vi har valgt en hverdag med barn + å være i jobb. Man kan realisere seg selv i en hverdag med barn, man kan realisere seg selv i en hverdag med barn OG jobb, og man kan realisere seg selv ved å velge bort barn.

  5. Vibeke:

    Hmm….jeg tror jeg har gjentatt meg selv på hva jeg føler er feil med barnehager noen ganger nå….lese posten og kommentar en gang til? Ellers kan jeg jo anbefale følgende lesning:

    http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/08/30/545140.html

    http://stomm-blog.blogspot.com/2008/08/hvem-bryr-seg-om-de-srbare-barna.html

    Nei, jeg føler ikke at jeg rakker ned – hadde jeg gjort det, så hadde jeg nok vært adskillig skarpere. Jeg sier at jeg har opplevd å få andres dårlige samvittighet og misunnelse i trynet, men jeg sier ikke at alle har det slik. Jeg sa ikke at akkurat du gikk i forsvarsposisjon i første kommentar, men det føles som om du gjør det nå.

    Jeg setter ikke alle barnehager i samme bås, noen har sikkert mer ressurser enn andre, bedre personale, osv. Men det er neppe tilfeldig at mange har slike opplevelser, det var et veldig stressende sted å jobbe – og da er det sikkert mye mer stressende for små barn. Det er forskjell på hvor lenge man må ha barnet der også, selvfølgelig – men opp til 10 timer for en 1åring høres horribelt ut i mine ører. Og de foreldrene som gjør det, kan ikke akkurat si de har en hverdag MED barn? En hektisk time på morran, et par på kvelden som skal inkludere matlaging ++………det er ikke mye tid sammen.

    Akkurat hva er det jeg forresten slenger ut som ikke har hold?

  6. Det du sier er feil med barnehager er ut i fra en erfaring du hadde som nittenåring, fra en barnehage. Så slenger du på litt Christian Beck og en uttale fra en journalist som ikke sendte sin sønn i barnehage. Ut i fra det slenger du ut påstander om at barnehagen ikke er et godt sted for barnet. Og i posten din putter du alle barnehager og alt barnehagepersonell i samme bås, men du modererer deg noe i kommentarene dine. Og ut fra dine opplevelser skriver du en post der vi som har barna våre i barnehagen er helt på jorde. Slik leser jeg posten din. Slik opplever jeg at du mener det. Jeg driver absolutt ingen forsvarstale for barnehagen, men jeg savner nyansene. Du har ingen anelse om hvordan ditt liv eller hvordan dine barn hadde hatt det dersom de hadde fått gått i barnehage. Jeg har ingen formening om hvordan tilværelsen hadde vært dersom jeg hadde valgt annerledes. Men du kan ikke forsvare ditt valg som det absolutt eneste riktige. Og absolutt ikke ut fra en erfaring du har hatt med barnehagen som nittenåring. Jeg vet, av erfaring, hvor hardt arbeidet i en barnehage er. Men jeg vet også, av erfaring, alle gledene man har i hverdagen. Personell som elsker jobben sin. Som har ressurser, både menneskelige og økonomiske. Så lenge man ikke gjør jobben mer stressende enn den er, så lenge man har nok ressurser, så er heller ikke hverdagen stressende for barnet eller foreldrene. Og det er et fåtall, slik jeg kjenner det, som bruker barnehagen som en oppbevaringsboks. Jeg vet ikke om noen, jeg.

  7. Vibeke:

    Mine erfaringer bygger nok på litt mer enn det nevnte, men det er grenser for hva man orker å ta med av episoder, detaljer og opplevelser. Dessverre er det sånn at det finnes lite norsk forskning på området, jeg sliter ihvertfall med å finne noe særlig. Og jeg stusser litt på hvorfor – er det slik at dette vil vi helst ikke vite så mye om? Utenlandsk forskning sier jo endel om stressnivå hos de små, f.eks. Men – du glemmer en viktig ting (kanskje den viktigste), instinkter og magefølelse. Når de forteller meg at dette er feil, dette vil jeg ikke, da følger jeg det instinktet.

    Jeg har ikke sagt at mitt valg er fasiten, at det er det eneste riktige. Jeg respekterer at meningene er forskjellige, men det forhindrer ikke at jeg har meninger og oppfatninger om hva slags valg folk tar. Og de kommer altså til uttrykk her.

    Jeg føler ikke at jeg modererer meg, heller at jeg prøver å bruke andre ord for å bli bedre forstått. Uten at jeg lykkes, ser det ut til.

    Jeg er litt nysgjerrig, synes du f.eks at det er sunt å sette en 1åring i barnehage hele dagen? Tror du det er bra, med tanke på f.eks separasjonsangst? Tror du alle barn passer i barnehage – og at et personell har muligheter til spesiell oppfølging? Det krever jo endel, 1åringer har ikke språk eller mulighet til å si noe om sin hverdag. Tror du nok ressurser er vanlig i barnehager rundt i landet?

    Og til sist – om fødselspermisjonen ble utvidet til f.eks 2 år, eller kontantstøtten ga en reell økonomisk mulighet til å være hjemme til barnet er f.eks 3 – ville du valgt bort barnehage da?

  8. En sten kan ikke flyve. Mor Lille kan heller ikke flyve. Ergo er Mor Lille en sten. Barnet er stresset. Barnet går i barnehage. Ergo er barnehager stressende for barn. Logikken klinger ikke helt bra i mine ører.

    Den måten du bruker ord på, har jeg ikke alltid sansen for. Du er til de grader krass, og det høres ut som du «spiser» dine medmennesker. Det er sikkert feil oppfattet, fordi ordene dine er bare noe jeg leser. Men jeg leser det jeg leser. Jeg forstår du vil fram til at du mener det er høyt stressnivå i barnehagene og at du ut fra det du vet om barnehager, ikke har sendt dine barn dit. Norske og utenlandske barnehager kan sikkert ikke sammenlignes, slik heller ikke min nærbarnehage kan sammenliknes med en annen barnehage. Jeg verdsetter de valgene jeg har tatt for mine barn, slik jeg verdsetter de valgene de har tatt senere i livet. Om jeg ikke verdsetter dine valg, så respekterer jeg dem. Jeg respekterer at du har en annen oppfattels. Poenget er at jeg forstår hva du sier, men jeg er ikke enig i det du sier.

    Hva som er sunt eller ikke sunt for en ettåring, kommer vel helt an på ettåringen og situasjone rundt ettåringen. Det mener i alle fall jeg. For en ettåring med seperasjonsangst er det nok ikke sunt, men for mine tre etter-tur-ettåringer, kan jeg ikke se at det var særlig usunt. Det finnes vel andre ting her i livet som er mer usunt. Det er sikkert ikke nok ressurser rundt om i barnehagene, men med den holdningen jeg føler du har overfor barnehager generelt, så synes jeg virkelig synd på dem som har en utdannelse, som jobber i barnehager og gjør så godt de kan, når de blir møtt med slik holdninger. Det kan være usunt å gå til frisøren også, for stressnivået kan være farlig høyt, og ikke minst er det usunne produkter der, nei det er nok best vi klipper håret selv. Så ulogisk og nedlatende føler jeg holdningene er. Overfor barnehager. Overfor barnehagepersonell. Har du møtt en, har du møtt dem alle. Har du opplevd en barnehage, har du opplevd dem alle. Har du møtt en stresset unge, er alle unger stressede. Fordi de går i barnehagen. Har du møtt en saksbehandler, har du møtt dem alle, og ergo er alle saksbehandlere helt på jorde.

    Og nei. Jeg hadde ikke valgt kontatstøtte.

    Jeg mener Norge som land heller kunne gitt en skattefri inntekt til de som trenger det mest. Mennesker som helt uforskyldt aldri kan komme seg ut i et ordinært arbeid. Handikappede som får uførepensjon, som har en varig verna arbeidsplass, men som mottar en såkalt oppmuntringslønn. En oppmuntringslønn som er så liten at den er til å grine av. Og som attpåtil er skattepliktig.

    Men det er en helt annen diskusjon.

  9. Vibeke:

    Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg har tråkket på noen ømme tær her, eller om du bare er forutinntatt når det gjelder meg. Begge deler kanskje.

    Du har gjentatt deg selv noen ganger nå, du har ikke sansen for min måte å skrive og legge fram ting på. Du vet at det er frivillig å lese her?

    Kanskje du skal ta en titt på din egen skrivestil? Det er mange måter å være nedlatende på.

  10. Jeg synes du skal holde deg til saken jeg. Jeg kan forresten ikke kjenne at jeg har ømme tær, så du har nok ikke tråkket på dem.

  11. Jeg er førskolelærer (++), og har lang erfaring som mamma, pluss noen år som pedagog. De barna som tilpasser seg barnehagen uansett alder har svært godt utbytte av tilbudet. De barna som sliter med å tilpasse seg (det kan være pga for eksempel sosiale vansker, vanskelige hjemmeforhold som påvirker adferden m.m.) får ikke nødvendigvis like stort utbytte av tilbudet. Sosiale forskjeller blir reprodusert i barnehagene, og vi/de er ikke flinke nok til å håndtere dette.

    Min personlige erfaring som mamma med barnehagebarn er både/og. Det eldste barnet var «konge» i barnehagen fra første dag som 5-åring (frem til da hos dagmamma og besteforeldre). Mitt yngste barn måtte begynne i barnehage før fylte 1 år pga av min økonomi. Det valget angrer jeg på. Ungen som var tillitsfull og sosial ble engstelig og sosialt tilbaketrukken, og dette jobber vi enda med å rette opp.

    Og hva lærte jeg av dette? Jo, at _min_ unge startet i barnehage for tidlig, og at barnehage for de yngste ikke nødvendigvis er en optimal løsning.

    Videre fikk jeg erfare at kvaliteten er høyst varierende fra barnehage til barnehage. Naivt nok trodde jeg at man var sikret en _viss_ kvalitet, men der tok jeg feil.

    Jeg har hatt 1-åringer i min barnehage som har fikset barnehagehverdagen perfekt, men jeg har som sagt også opplevd at eget barn ikke fikk det utbytte jeg hadde ønsket.

    De fleste foreldre velger ut ifra hva de tror og mener er best totalt sett for barnet og familien. For andre er det kanskje aldri snakk om et reelt valg.

    Jeg er i alle fall ikke redd for å si at mitt valg ift det yngste barnet var feil.

  12. Jeg har vært hjemme med barn og jeg har hatt barn i barnehage. Den tiden jeg var hjemme så var det helt klart at jeg møtte mange hoderistende kvinner, for det var faktisk mest av dem. De kunne ikke fatte og forstå at jeg sa opp en godt lønnet jobb med tilhørende status for å «gå hjemme med barn». Selv fikk jeg nesten sjokk når jeg så hvordan samfunnet møtte meg, og da tenker jeg hovedsaklig på de som ikke kjente meg. Jeg gikk fra å få respekt og anerkjennelse i betalt jobb med status til å bli sett på som en «som ikke giddet å jobbe» da jeg var hjemme med dem. Jeg ble en av «dem» uten ambisjoner. Som ikke ville noe, kunne noe annet enn å passe barn.

    Dette sliter kvinner som velger å være hjemme med barn noen år mens de er små, med enda. For det er hovedsaklig kvinner det rammer, ikke menn – menn blir anerkjent fordi de er så snille og gode at de vil tilbringe mer tid med sine barn.

    Jeg gikk tilbake i jobb etter tre år. Forsørger i dag mine to barn helt alene og har gjort det i mange år. Vi har det godt og har alt vi trenger. Men først da jeg var tilbake i jobb opplevet jeg å være «god nok» i andres øyne.

    For å komme tilbake til hvordan jeg tenkte da jeg valgte å være hjemme med små barn så vil jeg si at jeg valgte det allerede før jeg fikk barn. Jeg sa til min daværende mann at hvis en av oss ikke kunne være hjemme de første par årene så ville ikke jeg ha barn. Jeg ønsket ikke å få barn for så å bare kunne være sammen med dem 2-3 timer pr dag mens de var små.

    At andre ordnet seg på andre måter har jeg aldri sagt noe på, men jeg ønsket altså å tilbringe tid sammen med barna vi hadde satt til verden, de første årene. Etterhvert kom jeg til at barnehage var en god løsning, men så var de også større.

  13. Vibeke:

    Ja, la oss holde oss til saken, og det jeg faktisk skriver – og droppe frisører, hårklipp, og saksbehandlere.

    Ping(u)(la):

    Takk for en flott og nyansert kommentar.

    Sissel:

    Det var også min holdning da jeg fikk barn, jeg ville være der. Og jeg kjenner meg så godt igjen i din beskrivelse, man blir plutselig redusert til et ikkeproduktivt vesen uten verdi. «Åh, går du bare hjemme?» Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt det.

    Tenk at noe så verdifullt kan ha så lav status.

  14. Denne likte jeg veldig bra Maria. Jeg er en av de som gikk lite i barnehage selv. Jeg fungerer godt i dagens samfunn allikevel. Mikro hadde samme opplegget som meg. Hun fungerer godt hun også. Fasit ligger stort sett hos foreldrene.

    Men egentlig så gir jeg blanke f….. i hva folk gjør – barnehage/ikke barnehage. Dette er en debatt som aldri vil stoppe. Er folk fornøyde med valgene sine og de står for det de gjør, så skal ikke jeg dømme noen.

    Meeeen all den tid man har sammen med sine barn kan det ikke settes en pris på……..

  15. Gretten:

    Gikk aldri i barnehage, jeg heller. (Jævlig dårlig argument vil noen si nå, hehe)

    Da ungene mine begynte på skolen, opplevde jeg flere ganger at lærere ble forskrekket over at ungene ikke hadde vært i barnehage. «Det hadde jeg aldri trodd, sa de» Hvorfor ikke, spurte jeg.

    Ja, jo….de var jo så sosiale, så empatiske, så flinke til å samarbeide….

    Ja, og så?? Må unger i barnehage for å lære det? Hva tror de egentlig om hjemmeværende foreldre? Hmm…

  16. Angrep. Når man går tom for argumenter, tar man mannen. Nå har jo du tidligere hatt besøk av en gjesteblogger. Jeg går ut fra at du også står inne for det gjestebloggeren din mener. H*n sier mye bra. Eller det gjelder kanskje ikke for alle? Det gjelder kanskje bare for oss som har andre meninger enn bloggeieren. Det er litt dumt. Du er jo også en forkjemper for en nylig avgått blogger. Den bloggeren hadde mange oppbyggelige innlegg og kommentarer. Litt ydmykhet for andres meninger hadde jeg ventet meg.

  17. Maria
    Jeg gikk ikke i barnehage, men om jeg hadde gjort det så hadde det sikkert blitt folk av meg óg. Jeg er såpass hardfør🙂

    For å være alvorlig litt. Jeg tror vel ikke det er noen her i denne tråden som er motstandere av barnehager og at ingen bør/skal sette barna sine der. Jeg er glad for at de finnes og jeg mener at alle regjeringer bør jobbe mot full barnehagedekning. Men jeg mener at de FØRST burde skaffe til veie tall som sa noe om hvor mange som ønsket å være hjemme med barna sine de første årene av deres liv, hvis valget var reellt. Hvis de hadde gjort det og opprettholdt kontantstøtten så tror jeg at man hadde nådd full barnehagedekning kjappere.

    Til slutt må jeg si at jeg har problemer med å forstå Vibeke i denne tråden. Jeg har ikke sett maken til overreagering på lenge.

  18. Sissel:

    Fra en hardfør til en annen, vi hadde nok klart oss😉

    Nei, og om visse debattanter hadde stikki hue opp fra skyttergrava i 5 sek, og lest det som faktisk blir sagt her, og ikke det som passer debattantens argumentasjon – så ser man at ingen her sier det. Noen må bruke barnehage, og klart ungene overlever. Jeg synes bare ikke det er bra for de minste, og for meg var det helt uaktuellt å bruke den muligheten. Mitt personlige syn, at jeg synes mange prioriterer feil, er nå engang mitt syn. Men jeg har ikke tenkt til å tvinge noen til å velge som meg av den grunn.

    Overreagering?

    No shit…..

    http://spindellett.wordpress.com/2008/09/02/blogganbefaling-les-en-oppbyggelig-blogg/

  19. Jeg synes bare ikke det er bra for de minste

    Jo, men her må man jo skille på hvor lenge de er i barnehagen. Det er altså STOR forskjell på noen timer pr dag, 2-3 dager i uken og 8 timer hver dag. Hvis det dreier seg om det siste, så er også min personlige mening at det er horribelt lenge for en 1 -3 åring.

    Du har valgt å skrive om deg/dere og hvordan dere tenkte da barna var små, og det er da fint. Man kan være enig eller uenig i om man ville gjort det samme, men at en debattant går i forsvar/angrep i forhold til din/deres opplevelse og tanker det forstår jeg lite av. Jeg syns da det er fint at man gjør det.

    Til vibeke, angående gjesteskribenter:
    Jeg vet ikke hvordan det er her hos MM, men hos meg så er det slik at alle gjesteskribentene skriver fritt. Så lenge de holder seg innenfor norsk lov så kan de skrive akkurat det de ønsker. Mine gjesteskribenter og jeg er langt fra alltid enig, og jeg kan ikke alltid stå inne for det de skriver. Det må de gjøre selv.

  20. Sissel:

    Om man må bruke barnehage for en 1åring, så er det helt klart en himla svær forskjell, ja. Tenk på de som får 8-10 timer, det kan umulig være bra.

    Det var ment som et innlegg i den debatten Tvetereid starta, slik hadde vi det, liksom – og vi valgte det pga slik å sånn. Jeg vet jeg kan være skarp når jeg blir engasjert, og jeg sparer sjelden på kruttet, men det får da være grenser for tolkning av det jeg skriver.

    Gjesteskribenter, ja….jeg visste ikke at man var forpliktet til å være enig med dem hele tida. Her skrives det fritt, jeg velger hvem jeg slipper til riktignok, men hva de skriver bestemmer de selv.

  21. En viktig debatt dette, ‘
    Er selv førskolelærer, som har valgt å ha barna mine hjemme så mye som mulig… De har fått velge selv for det meste, om de vil være hjemme eller i barnehagen. Har måttet leve på eksistensminimum innimellom, men den tida barna er små kommer aldri tilbake. Ville ikke gjort noe annerledes hvis jeg fikk sjansen til å skru tida tilbake.
    Det handler rett og slett om ressurser og måten de blir brukt på, både hjemme og i barnehagen, og hvilke forutsetninger som fins.
    Om du er forelder eller førskolelærer så handler det etter min mening om å ta barna på alvor og å være deres advokat:) Vi har dem bare til låns…

  22. marimi:

    Amen!

    Og klem til deg, snuppelura – så koselig at du stakk innom🙂 Har du fri ikveld? Da blir vel sjåføren glad, tenker jeg😆

  23. Vil bare utrykke min støtte til Mytteristen.

    Det er viktig at dette ikke blir en for-eller-mot-barnehage-diskusjon. Fordi: Det er forskjell på barn (min 3-åring hadde blitt spinnvill av å gå hjemme med meg hver dag f.eks så hun er i barnehage fra 9-16 2 dager i uka), og det er forskjell på foreldre. Jeg tror rett og slett noen blir bedre foreldre av å jobbe og sende ungene i barnehage i stedet. De går på veggen av å være hjemmeforeldre rett og slett. De trenger vekslingen mellom jobb og hjemmetilværelse. Jeg har det ikke sånn, men jeg kjenner mange som trives best med det. Og i bunn og grunn handler det om et verdivalg, og her tror jeg vi må ha mulighet til å velge det som er best for hver enkelt familie. Men folk må tenke over sine valg, og ikke tro at det ikke finnes valgmuligheter ut over det som er vanligst.

    Problemet blir dersom finansministeren skal legge premissene for ALLE barnefamilier. Dersom det er nasjonaløkonomien som skal styre familiepolitikken, er vi på ville veier. Da har vi vel snart heldagsskolen her også – grøss og gru!!!!!!

  24. Ellen:

    God kommentar. For det ER forskjell på barn, og da er det tåpelig å tro at alle barn passer i barnehage.

    Jeg har ikke noe godt bilde av barnehager. Nå er mine barn store, jeg forholder meg til ungdomsskole og videregående, og mye kan sies om den norske skolen – men det er en annen post🙂 Kanskje er barnehagene bedre nå. Kanskje ikke. For meg var det, som du også nevner, et verdivalg. Jeg bestemte meg for det før jeg fikk barn, dette vil jeg ikke. Det kostet litt, men betalte seg så uendelig mye mer🙂

    Og jeg kan ikke fri meg fra tanken på at barnehage først og fremst er til for foreldrene, og at majoriteten (?) derfor helst vil tro at det er til det beste for barna.

    Takk for det du sa, om at det finnes valgmuligheter!

    Til slutt….Kristin Halvorsen legge premisser for alle barnefamilier….. Da går jeg inn i et hjørne, og jeg kommer aldri ut igjen!!😉

  25. Jeg var avhengig av barnehagen for at ting skulle gå rundt. Hadde jeg hatt mulighet til det så hadde jeg gjort som deg🙂 Jeg virkelig ønsket å gå hjemme med barna og var forferdelig misunnelig på alle de som kunne stulle og stelle der hjemme med sine små…

    Jeg tror virkelig at du har fått oppleve mye kvalitetstid!!! ….og dine barn.

    jaja…. nå er den perioden over for lenge siden for min del, mine «små» er på vei ut av redet.

  26. grøftekanten:

    ….og mange er det, avhengige av barnehage. Og jeg forstår så godt hvor frustrerende det må være å ikke ha et reellt valg.

    Vi hadde ( og har) både kvalitet og kvantitet – og jeg er så takknemlig for det, hver eneste dag. Spesiellt etter kreften har jeg skjønt at hver dag, hvert minutt er så utrolig verdifullt.

    Jeg tror mange innbiller seg at en hverdag hjemme med barn er kjedelig og innholdsløs. Den trenger absolutt ikke å være det – det er en spennende verden der ute🙂

  27. Da denne debatten dukket opp i dagbladet steilet jeg. En far som ikke tør å sende barna sine i barnehage. Han påsto at de små ikke fikk opplevde nærhet, glede osv der. Jeg må bre spørre om hvor den mannen har vært. I min jobb er jeg ukentlig innom mange barnehager ( blandt dem en del småbarnsavdelinger) og karakteristikken av barnehagene og småbarnsavdelingene som er kommet fram i denne debatten kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Det bør kanskje nevnes at alt av personalet jeg har snakket med de siste ukene( og det er ganske mange) ikke kjenner seg igjen heller. Alle steder jeg er møter jeg voksne som har stor omsorgsevne, mye raushet og glede i den daglige omsorgen for ungene. Ukentlig treffer jeg få, om noen, unger der det slår meg at:»dette barnet hadde hatt det bedre hjemme».De barna det da er snakk om babyer, altså barn som begynner i barnehage allerede lenge før de fyller ett år.
    Personalet i barnehagene i dag er heller ikke sammenlignbart med tilstanden for en del år siden. Det er langt færre uutdannede. Barnehagene drive mer kursing, har fokus på rammeplaner,innhold, jobber med målsettinger og arbeider mye mer for at barnehagen skal være noe langt mer enn et oppholdssted for ungene. At det er for mange barn pr voksen holder ikke som argument, skal man da sette krav til hvor mange barn man skal ha lov til å få? Det er ingen som setter spørsmålstegn ved at enkelte er hjemme med tre eller fire egne barn
    Det triste med denne debatten er alle foreldrene som forsøker å få tingene til å gå rundt og blir påført ekstra dårlig samvitighet. Jobber f.eks. begge foreldrene i offentlig sektor skal det godt gjøres å klare seg på en inntekt, spesielt hvis begge har studielån. Det finnes desverre alt for mange som ikke har noe annet valg enn barnehage, det er vel ikke meningen at disse ikke skal ha barn?
    Selvfølgelig er det det unger som har for lange dager i barnehagen uka gjennom – her er det nok foreldre som bør gå i seg selv og vurdere litt… Men de aller fleste prøver å la poden få så kort dag som mulig, det er min erfaring.
    Jeg har hatt begge mine unger i barnehage og har vært veldig glad for det. Jeg vil faktisk ikke forsvare egne valg med dette selv om jeg vet at jeg ville valgt barnehage selv om jeg hadde hatt råd til å være hjemme. Det jeg ønsker å forsvare her er alle barnehagene som føler seg tråkket på uten grunn og som gjør en kjempejobb. Det er klart foreldre er skeptiske til barnehagen når de ser at poden gråter når de går om morgenen. Men hvis det hade fått en titt på barnet fem minutter senere ville de sett at det var i fornøyd aktivitet.
    Jeg gikk aldri i barnehage selv, men skulle ønske jeg gjorde det. Som barn hadde jeg trengt den treningen i sosiale ferdigheter som barnehagen gir. En trening jeg måtte jobbe beinhardt med selv senere i livet.

  28. Jeg er som de fleste ikke motstander av barnehage, men som mange her påpeker er dessverre barnehager for ofte en plass man plasserer barna. Jeg er selv et barnehagebarn, fra en tid som skriver seg langt tilbake i tid. Da fikk man blå krittpåskrift på blanke messingen slik at foreldrene kunne se at i dag har du vært stygg. Og skiven med leverpostei ble tvunget i deg, enten du ville eller ikke. Slik er det heldigvis ikke i dag.

    Barnehage for meg var en trist periode i mitt liv, som antakelig har preget meg i en del situasjoner i livet. Jeg misliker settinger hvor jeg klemmes inn i en ramme med mennesker jeg ikke har noe forhold til bl.a. Det har gjort at jeg av og til tar noen beslutninger som ikke alltid gavner meg, selv nå som en godt voksen mann. Og dessverre tror jeg det går noen rundt med de samme hemningene som meg. Den gruppen vil sannsynligvis bare øke når alle skal inn i de «flotte barnehagene». Stressfaktoren som det snakkes om er helt reell, og jeg antar at en del barn med sterke behov for nærkontakt og kjærlighet vil måtte bli understimulert i en barnehage. Det savnet som de skal prøve å undertrykke for å tilpasse seg, vil antakelig prege dem hele livet. Og det kan gi seg leie utslag.

    Det virker som noen tror barn begynner å føle og forstå når de begynner på skolen. Det er sikkert en grei måte å rasjonalisere tanken på barnets hverdag, men den er ikke særlig fruktbar i forhold til barnet. Barn har som kjent en hjerne som suger informasjon fra omgivelsene, og de lærer seg å forholde seg til voksenverdenen i henhold til hva som er forventet. Så barn kan se ut til å ha det bra, so they put on a smiling face, kanskje for å tilpasse seg. Barn med behov for å trekke seg tilbake for å ha egentid i fred og ro, kan vanskelig få dekket det i en barnehage. Når støynivået er som på en rockekonsert, er det ikke enkelt å være ulik de andre. I verste tilfelle blir det sett på som rart og en må passe på for barnet oppfører seg ikke normalt. Kanskje en bekymringsmelding burde være på sin plass? Jeg var et barn som trengte egentid, og jeg fikk det faktisk. Det var ikke så mange velutdannede mennesker som drev med barnehager den gangen, så ingen så noe galt med det. De visste ikke den gang at alle skulle ha tilnærmet lik oppførsel og gjøre stort sett de samme tingene. Mor og far kunne være OK selv om jeg hadde andre behov en del andre barn.

    Så når jeg hører om alle som har barn hvor samtlige har en fantastisk tid i barnehagen stusser jeg alltid. Disse små menneskene synes nesten alle som en at barnehage i 8 timer daglig er noe kjempeflott. Vi som rasjonelle voksne har i perioder vansker på jobben hvor vi skal omgås mennesker vi ikke setter særlig pris på. Og det 8 timer daglig. Noen blir endog så syke at de er vekke fra jobben i lange perioder. Og dette skulle ikke gjelde barn også? Er barn sterkere enn oss eller har de utviklet mekanismer som legger lokk på de faktiske behov de har?

    Mine barn var hjemme med mor, med unntak av en som faktisk var i barnehage fire timer pr. dag i et halvt år. For denne var barnehage en stor hjelp, og av stor betydning for dennes videre utvikling.

    Slik jeg ser det er barnehage og sosialisering en fin ting, men det burde vært en vurdering av hva barnet hadde behov for, ikke hvilke behov foreldrene har. Det er det ideelle, men jeg ser jo at noen må sende barna i barnehage, medmindre samfunnet ville prioritere barnas behov og gi foreldre en økonomisk mulighet til å foreta et valg.

  29. Mymlen:

    Barnehager er til for foreldrene, et sted å plassere ungene så de selv kan jobbe/gå på skole/osv.

    Men klart det er mer komfortabelt å tro at den er der for ungene. For å gi dem en god hverdag. For det kan ikke foreldrene selv?

  30. Skulle jeg vært hjemeværende ville jeg gått på veggen, ungne ville også gått på veggen fordi det ikke er noen andre barn hjemme på dagtid. Og mine barn har ( og har hatt) en GOD barnehagehverdag, jeg følger faktisk barnehagen svært godt opp, så dette er ikke bare noe jeg lurer meg selv med. Barnehagen er faktisk ingen styggedom som enkelte later til å tro. Er det noen som faktisk VIRKELIG har satt seg inn i hverdagen på en småbarnsavdeling?

  31. Jeg leser meg bakover i arkivet ditt (igjen) og fant denne fine posten! Jeg er så enig med deg! Jeg har vært hjemme med mine unger i 4 år, og nå skal de i barnehage til høsten, ellers sitter jeg her med 1800 kroner pr måned og det går bare ikke – jeg må ut i jobb, men jeg er glad jeg valgte å være hjemme med dem til de ble litt større. Synes det er greit å sende dem i barnehage nå, men kommer til å jobbe deltid/litt variert (antar jeg), så jeg kommer til å hente dem tidligere/levere dem senere de dagene jeg kan det, eller ha dem hjemme en dag innimellom🙂 Jeg skjønner meg IKKE på de som sender 1-åringer (til og med barn UNDER 1 år) i barnehage, med mindre de virkelig MÅ. Ungene trenger familien sin, å lære den å kjenne, å finne sin plass hjemme – jeg synes det lukter propaganda og faenskap når politikerne snakker om full barnehagedekning, fjerne kontantstøtten etc, alle barn inn i barnehage (for hjernevask på tidligst mulig stadium?) .. får litt angst😀 Men de virker veldig greie og har fine regler, den barnehagen vi sender våre unger i, så jeg tror det blir moro for ungene – og ikke minst deilig for meg å få litt tid fra hverandre. Nå som de er 3 og 4 år gamle, nå er det greit – dessuten har de hverandre, de begynner på samme avdeling, og det er fint.
    Men uansett, enig med deg i det du skriver. Igjen🙂

  32. Takk for det, Antidamen! Ja, det er akkurat det – jeg ville også at ungene skulle være i familien sin. Ikke tilbringe sine første, og så veldig formende år, i en oppbevaringsanstalt. For det er jo det det er. Et sted å putte ungene når vi skal på jobb/skole. Og av og til så må man det, en må ha noe å leve av. Luft og kjærlighet er fine greier, men ikke så mettende i lengden😉 Men man skal ikke late som om det er for ungenes skyld man bruker barnehage, den er funnet opp for oss voksne. Når det er sagt, så er det en enorm forskjell på å putte en 1åring ifht en 3-4åring i barnehage. De tåler det på en helt annen måte, tror jeg. Uten at jeg har noe vitenskapelig dokumentasjon på det. Og det skal man jo helst ha i en slik debatt….det holder ikke med sunn fornuft, instinkter og magefølelse, har jeg skjønt.😉

    Men jeg tror som sagt at mange, mange flere hadde hatt mulighet til å være hjemme om man virkelig ville. Det handler om prioriteringer, og å fire litt på krava. De årene sammen med ungene er så verdifulle, jeg føler meg rikere enn Onkel Skrue når jeg tenker på det. Ingen karriere, selvrealisering, eller sydenferie kan måle seg med den rikdommen!😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s