Dommen

Stefaren som drepte 8 år gamle Christoffer ble idag dømt til 8 års fengsel i ankesaken som har gått for Agder lagmannsrett. Det er 1 år lenger enn aktors påstand, men allikevel altfor lite.

8 år. For et barns liv. Skammelig.

Men man bør vel bare være takknemlig for at han endelig ble dømt. Saken har jo, absurd nok, vært henlagt to ganger.

Nå kan man bare håpe at noen kan hjelpe moren, som sitter igjen med ansvaret for et spedbarn. For hun har så langt vist at hun ikke kan ha ansvar for et barn.

13 thoughts on “Dommen

  1. 8 år……………………….
    Når han slipper ut kan han jo hygge seg på pub sammen med de som drepte ungene i baneheia saken, de har sikkert mye til felles.
    Men nå som han er dømt, er det ikke da lov å legge ut bilder av ham?

  2. Sissel:

    En skulle tro det…her er det mange som har snudd seg bort. Moren er etter min mening første «mål» i å måte – men så er det skolen, sykehuset, osv. Hva med dem, tenker jeg. Dette foregikk i flere måneder – jeg nekter å tro at tanken om mishandling ikke har streifet noen av dem.

    Det er helt utrolig at ikke EN eneste av alle disse menneskene har meldt sin bekymring videre.

    Jonathan:

    8 år, ja….for et liv, et barn…jævelen anket straffeutmålingen på stedet, forresten.

    Jo, nå kan man publisere både navn og bilde, ettersom jeg har forstått.

  3. Hmm, hadde det ikke vært for at saken fikk en viss oppmerksomhet så hadde han sikkert sluppet med et par år. Lærere, sykepleiere, leger, moren, osv osv osv, den ene er faen meg feigere enn den andre. Samtlige av disse «tause vitnene» burde virkelig få en underskriftskampanje mot seg. En skikkelig hat-kampanje over flere år der brevene bare velter inn og den offentlige sjikanen aldri tar slutt. Men da risikerer man sikkert 9 år i fengsel..
    Apropo fengsel, har media sagt noe om hvor han skal sitte? (grand hotell kanskje?), eller hva slags fancy utdannelse han tenker på å skaffe seg mot Christoffers liv som betaling?

  4. Jonathan:

    En ting er sikkert, det er MANGE som bør sitte igjen med svart samvittighet etter dette.

    Tja, hvor havner han tro? Sem kretsfengsel, eller Skien, kanskje.

  5. Jeg reagerte skikkelig på et par biter fra intervju av stefaren og moren i Sandefjords Blad i dag. Den første:

    Hun [min anmerkning: moren] ler når vi spør om hun er kuet. «-Han er ingen kontrollfreak slik media hevder. Han er ikke dominerende. Faktum er at han aldri tenker først på seg selv. Han er snill og omtenksom» sier hun.

    Fortsettelsen på den biten er påfølgende hyggelige ord fra moren om stefaren, at hun ikke har noen mistanke om at stefaren har krummet et hår på sønnens hode og at hun har det vondt følelsesmessig fordi hun blir stemplet som dårlig mor for verden.

    Den andre biten:

    Lagmannsretten har i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte [min anmerkning: stefaren] er funnet skyldig i gjentatte og vedvarende voldshandlinger mot en forsvarsløs og sårbar gutt. Disse handlingene tok til etter at stefaren hadde bygget opp et tillitsforhold, som så ble grovt misbrukt.

    Jeg har ved flere anledninger lest at stefaren blir omtalt som psykopat, og det kan kanskje være en forklaring på noe. Jeg vil helst la være, men allikevel forsøker jeg å forestille meg hvor innmari alene denne gutten må ha følt seg. Ingen stilte opp for ham. I følge dommen: ikke engang hans egen mor.

    Jeg synes det bør være rimelig å spørre seg:
    – Hvorfor er det tilsynelatende ingen som angrer?
    – Er det lov å være så inni gamperæ**a naiv som moren ser ut til å ha vært?
    – Er det riktig av meg å ha så vondt inni meg når jeg leser om denne saken at jeg føler vemmelse, hat og aggresjon for stefaren?

  6. Petter:

    Jeg leste også intervjuet i Sandefjord Blad. Jeg blir så rasende, om og om igjen kjenner jeg på avmakt og avsky. En ting er svinet som drepte gutten, men moren…herregud.. Hun var antageligvis den ene personen i Christoffers liv som kunne beskyttet ham mot alt det grusomme, mot døden. Og så svikter hun ham på verst tenkelige måte. Det er helt ufattelig at hun kan leve med dette, at hun kan leve med dette ynkelige svinet.

    La oss, for argumentasjonens skyld, tenke at hun har vært hjernevasket, kuet, blind, whatever. Jeg vet ikke hva som har skjedd med henne. MEN! Den dagen hun måtte begrave sitt eneste barn, den dagen hun ser kisten senkes ned i jorda….så våkner hun ikke?? Hva i helvete feiler det henne da? Hun har en haug med, om ikke direkte bevis, så kraftige indisier på at hennes ektemann har pint sønnen hennes ihjel. Allikevel forsvarer hun ham.

    Jeg er enig med Sissel over her, hun bør siktes for medvirkning til drap. Det er fullstendig uakseptabelt at denne dama ikke får smake konsekvensene av sitt ufattelige svik mot sitt eget barn. Gutten hadde et helt liv foran seg, hun lot en jævel ta det livet, og på toppen av det hele synes hun det er vondt å bli kallt en dårlig mor! For en grenseløs frekkhet!

    Ja, Petter – det er både riktig og naturlig å føle det sånn. I Facebookgruppa måtte vi slette utrolig mange kommentarer, folk er rasende og fortvilet – og aggressive. For at gruppa ikke skulle bli slettet på Facebook, måtte vi moderere med hard hånd. Men det var faen meg ikke en eneste kommentar jeg ikke forsto.

    Lederen i gruppa mottok etterhvert drapstrusler, selv fikk jeg klar beskjed om å se meg over skulderen, og holde dørene låst. Alle truslene er rapportert til politiet. Det er tydelig at all publisiteten har vært hard å svelge for de involverte…

    Jeg så forresten i intervjuet med stefaren at han var så skremt av tanken på fengselsjustisen som gjerne rammer avskum som ham. De får juling titt og ofte i fengsel, og det var visst skumle greier.

    Huffda…. Da kan han jo sende en tanke til den vesle gutten i grava der oppe i Kodal, og tenke på hvor skremt han må ha vært de siste månedene av sitt liv.

    Intervjuet:http://www.sb.no/article/20090502/NYHETER/22836868/1158

  7. Håper stefaren får smake litt av Christoffers lidelser i fengselet og at moren da får kjenne litt av hans ensomhet når hun blir alene i forhåpentligvis åtte år… Og så håper jeg han får tørkepapir stappet så langt opp i nesa, helt opp i det svarte grumset av en hjerne han har. Noen anger eller forståelse for sønnens smerter tror jeg desverre aldri de er i stand til å føle. De er imidlertid avbildet med navn helt frivillig i avisa med nyttårsbarnet 2009, ringblad.no. gratulerer.

  8. Hansine:

    Jeg har merket meg at de to kun er opptatt av sin egen skjebne oppi dette, og hvis de mener seg uskyldig dømt så er de bemerkelsesverdig lite opptatt av hva som egentlig har skjedd med Christoffer. Selvfølgelig fordi de allerede vet hva som skjedde. Som jeg har sagt før….måtte de brenne i helvete for det de har gjort.

  9. Lederen i gruppa mottok etterhvert drapstrusler, selv fikk jeg klar beskjed om å se meg over skulderen, og holde dørene låst.

    Hva? Er det mulig??? Det er langt fra stygge ord, dårlig omtale og kritikk av personlighet fra noen (feks de som ikke støtter stefaren) til trusler. Det du har skrevet om saken har såvidt jeg kan se ikke inneholdt trusler. Jeg mener en må være både sinnssyk og hjerneskadet for å kunne støtte stefaren i så stor grad at en bryter loven selv.

  10. Petter:

    Vel…når jeg ser hvordan Christoffers egen mor beskytter denne mannen, så overrasker det meg ikke at han har andre «støttespillere», i mangel av et bedre ord. Jeg er ikke spesiellt skvetten, men et par forholdsregler har jeg tatt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s