Barns manglende rettsvern – igjen.

Barns rettsvern i Norge imponerer stadig. Denne gangen dreier det seg om en hjertesyk 8åring fra Telemark.

Jenta var bare 7 år da naboen på 63 år forgrep seg på henne. Han blir dømt for overgrepene. Jentas familie søker om oppreisning på kr 60.000 fra mannen. Kravet blir avvist i Aust-Telemark tingrett. Retten finner det nemlig ikke særdeles skjerpende at jenta bare var 7 år da det skjedde.

IKKE særdeles skjerpende…!

Familien anker til Agder lagmannsrett, de finner ikke noe å utsette på tingrettens behandling, og avviser anken hennes.  Så dømmer de henne til å betale overgriperens saksomkostninger! Jepp, du leste riktig – hun måtte betale ham. Ikke de store summene, men det spiller ingen rolle. Dette er hinsides all fornuft.

63åringen visste at jenta var hjertesyk da han forgrep seg på henne. Det er sikkert ikke skjerpende, det heller.

Familien strever nå med å få solgt leiligheten, så de slipper å fortsette å være nabo med overgriperen, som for øyeblikket soner dommen for overgrepene.

Han fikk 5 mnd fengsel for å utføre de seksuelle overgrepene mot den lille hjertesyke jenta.

Oppbyggelige pedagogiske metoder i Drammens moskeer

I Drammens Tidende fortelles det om oppbyggelig  pedagogiske metoder i byens moskeer. En imam er siktet for vold etter å ha slått barn i moskeen med kjepp hvis de kom for sent, leste koranversene feil, eller var urolige. Kjeppen har blitt brukt på hender og rygg. Politiet tror dette foregår i flere moskeer.

Sjarmerende. 

Politiet forteller at de har fått signaler om denne voldsbruken mot barn, (hovedsaklig i aldersgruppa 6-12 år), siden 2002. Det er 7 år det, gitt. 

Syv år.

Lurer på hvor mange redde barn, hvor mange traumer, hvor mange mareritt det blir på syv år. Det har blitt forsøkt å løse dette med f.eks Alternativ til vold. (AtV) En voksen mann denger småunger, og så kobler man inn Alternativ til vold?? Hva i helvete skal det bety? Hvis jeg fikk signaler om at f.eks en lærer på skolen vår brukte kjepp på ungene, så hadde jeg virkelig forventet en sterkere reaksjon. For det er fremdeles forbudt å slå unger med kjepper? Også for imamer? Det burde da virkelig ikke ta 7 år å sikte denne mannen?

Politiet har også fått bekymringsmeldinger fra skolene i distriktet, som forteller om engstelige barn som forteller at de blir slått i moskeen. Politiet kan imidlertid få problemer med å bevise noe, siden de har valgt å IKKE avhøre barn eller voksne i saken – i frykt for at disse kan få represalier i miljøene.

Med andre ord kan denne imamen denge småunger så mye han orker – ingen tør å si noe, og nå tør ikke politiet å spørre heller. Interessant utvikling. Er dette en praksis som skal utvides til å gjelde flere områder, tro?  

Personlig kunne jeg tenke meg 5 minutter på bakrommet i denne moskeen.  Jeg, et balltre, og et stykk ynkelig «religiøs leder» som sikkert har bitteliten tissefant og baller på størrelse med peanøtter. 

DET hadde vært sjarmerende.

Smalltalk (lite eller ingen pulings)

- Det er faen meg helt slutt på pulingsen hjemme hos meg!
Jeg unngår å sette mojitoen min i vranga, lener meg over bordet, og minner henne på at vi er ute blant folk. Etter å ha taklet temaet lite sex i den heimen i en softicekø tidligere i vår, er jeg klok av skade.

- Fremdeles tørke, altså?
- Du kan si det sånn, sier hun dystert.
- Hmm…er det så vanskelig for ham å prate om det der ennå? Press ham litt på det da, vel?
- Du, det er ikke veldig festlig å gnåle seg til sex, altså – jeg føler meg lite attraktiv som det er i denne situasjonen.

Vi prater litt fram og tilbake om mannfolk generellt, og er vel stort sett enige om at de fleste menn vi har kjent, har vært noen kåte bikkjer. Og at vi igrunn liker det veldig godt. Og ingen av oss føler oss spesiellt objektifisert heller. Pulings er gøy, og bør gjentas ofte. Lite pulings er roten til mye dritt. Vi skåler for den.

- Man føler seg bare så forbanna lite attraktiv når det ikke er tegn til tenning hos gubben!
Hun har tårer i øynene. Jeg klemmer og trøster, og tilbyr meg å feie over henne for å få henne til å smile. Hun ler litt, før hun blir stille.
- Det verste er, sier hun lavt, er at jeg mister tenninga sjøl også. Jeg mister lysten på sex. Og om kveldene, når jeg legger meg alene, igjen, fordi han heller vil sitte å trøkke på pc`en, så kjenner jeg meg så gammel. Trist og gammel.

-Tror du han har noe annet på gang?
-Jeg veit ikke, tror ikke det. For det er det som er så rart, han virker rett og slett fornøyd med situasjonen. Han klemmer meg, kysser meg, og forteller meg ofte at han elsker meg. Og så stopper det der.
-Ikke noe tafsing, ikke noen uanstendige forslag?
-Nope. Helt dødt.

Noen mojitos seinere har vi kommet fram til at ikke alle mannfolk er så kåte hele tida. Og at det av og til bare stagnerer. Men hva gjør man da?

-Tar du noe initiativ sjøl da?
-Nei, ikke nå lenger. Jeg gidder liksom ikke. Tenninga mi døde visst et eller annet sted underveis. Og kanskje handler det ikke om selve pulingsen, men om å føle at man er ønsket, er attraktiv, få den spesielle nærheten. Akkurat den fysiske greia fikser man greit med litt plastikk, bare for å få ut spenningene i kroppen. Men det dabber av, det også. Faen, dette er vanskelig. Mest fordi det har blitt et ikke-tema mellom oss.
Hun sukker tungt.

-Det ordner seg nok, kanskje det bare er en downperiode.
-Ja, kanskje det.
-Ellers får jeg bare kjøpe en gigolo til deg i bursdagsgave.
-Deal.