Det var tider, det

I serien «man ser seg tilbake», (som egentlig ikke er en serie, men vi kan late som), poster  jeg idag en video med tidenes beste norske band, Midnight Choir. De er dessverre oppløste – hikst – men musikken lever. Anbefaler det meste de noen gang har gitt ut, men spesiellt Amsterdam Stranded fra 1998. Vakkert. Vakkert. Overjordisk vakkert.

Denne videoen er litt artig, den ble såvidt jeg husker forbudt spillt på norske TVkanaler. Årsak; den var for pornografisk. Ah, det var søte tider. Låta er Sister of Mercy fra skiva Olsens Lot (1996)

Enjoy 😉

Midnight Choir 

Hver dag er en spesiell anledning

Jeg leste en historie på nettet for en stund siden. En trist og sår fortelling fra en mann som mistet sin kone. Da han skulle finne klær hun skulle begraves i, fant han silkeundertøy hun hadde kjøpt på en weekendtur til New York flere år tidligere. Det lå enda pakket inn i silkepapir – det skulle spares til en spesiell anledning, hadde hun sagt. Kvinnen ble begravet, og under kjolen hadde hun det vakre silkeundertøyet hun hadde spart på så lenge. Det var neppe en slik anledning hun sparte det til.

Hver dag er en spesiell anledning. Vi skulle vært flinkere til å tenke sånn, roe ned litt. Leve litt mer, stresse litt mindre. Hvor mange ganger har du hengt vakre nye klær inn i skapet, for å spare dem til en spesiell anledning? Du sparer den dyre parfymen, det fineste serviset, de lekre skoene, den beste vinen…alt det du ikke vil bruke til hverdags, det sparer du til…..til hva?

Vi lever nå, idag. Og let`s face it, det kan være den siste dagen. Livet er småskummelt sånn, vi dør av det alle sammen. Så ikke vent, ikke spar. Gjør det du gjerne skulle gjort, hvis du bare ikke måtte gjøre alt det andre først. Besøk den vennen du savner, klesvasken din rømmer ikke fra kurven – og oppvasken er der imorgen også. Ta på deg noe fint, la vennen få nyte den dyre parfymen din, og du…ta med den beste vinen og del den.

Jeg har sitti ute i en hagestol idag. Det var litt kaldt, så jeg hadde pledd over meg. Egentlig skulle jeg pusse vinduer, for det er jo sol.. Men jeg gadd ikke, jeg ville heller nyte den sola fra en hagestol, tømme hodet litt. Se på resten av sommerblomstene mine som nekter å gi seg for i år, løvet som virvles opp av vinden, bølgene nede på fjorden. Det var et par deilige timer.

Og jada, jeg ser fint gjennom vinduene en stund enda.