Jeg har fått enda en pris, og gir den videre til…..

 

Jeg er, som dere sikkert har skjønt, over middels opptatt av fotografering – så nå da jeg har fått KREATIV BLOGGER prisen fra Mellom Himmelen Og Havet, (tusen takk!) – så kan jeg endelig sette litt ekstra pris på noen av de flinke fotobloggerne der ute. Jeg kan velge 7 stykker som får prisen – og de er:

Ivars Bluviews

Anne-Sophies stemninger

Busters Blinkskudd

Jan Ivar Vik

Randi

Simen

Bildebloggen

Jeg skulle gjerne gitt prisen til flere av dere flinke flotte fotografene der ute – det var vanskelig å velge!

Dere andre, klikk på lenkene – og drøm, nyt og kos dere med flotte bilder.

Og bloggprisen går til….

Jeg har fått en finfin utmerkelse av Sorgenfri – og det med en skikkelig hyggelig begrunnelse, ifølge Sorgenfri er jeg «myk som en kattepus, og skarp som et barberblad», jeg kan definitivt leve med det. En bloggepris fra en av favorittbloggerne mine – *rørt*  Nå skal jeg gi den videre til 8 bloggere jeg setter pris på.

utmerking   

«Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye.»
Og bloggerne er:

Den første plassen går til radiohode. Jada, jada – jeg vet han dessverre ikke blogger lenger. Men han hadde den beste, og jeg savner den bloggen veldig, veldig. En gentleman er borte, og hadde jeg vært mer naiv, så kunne jeg håpet på at det sitter noen skikkelig møkkakjerringer her og der med dårlig samvittighet. Så naiv er jeg imidlertid ikke, så istedet benytter jeg sjangsen til å si Skam Dere. Jepp, fy meg som drar opp dette igjen, nå som bloggosfæren hadde blitt så koschlig å greier. Whatever. Noe vesentlig mangler. Og det har en årsak. 

Magic Penny

En blogg med et meget spennende tema. Polyamori. Et tema jeg aldri har ofret en tanke. Før jeg fant denne bloggen. Jeg kommenterer ikke noe særlig, men jeg leser til øyet blir stort og vått. Anbefales!

Buster

Hva kan man si om Buster som ikke allerede er sagt? Jeg nøyer meg med å si at dette er den eneste bloggen jeg sjekker hver dag. Hver eneste dag. 

FRA AVVIK TIL ANSVAR

Dessverre oppdateres ikke denne bloggen like ofte som jeg kunne ønske, men Jesus Christ on a popsiclestick – dette er morsomt! Start på begynnelsen av arkivet hennes, og kos deg – dama er genial.

Iversen Revisited

Iversen er morsom og jovial. En sånn blogg jeg titter innom om jeg kjeder meg.  Riktignok er han ansvarlig for at jeg i perioder er hekta på Ordspill – jeg levde i lykkelig uvitenhet før jeg fant link hos ham – men jeg tilgir. Han har også postet et Emobilde vi lo av i 3 dager til ende. Den som lo høyest var min Emodatter på 16, hun er av det sjeldne slaget «Emo med sjølironi». (Nei, det finnes – helt sant, I kid you not)

Lin

En blogg jeg kjenner meg igjen i. En blogg som inneholder det aller meste. Lin er inkluderende, morsom, varm, klok, og selv om jeg heller ikke her kommenterer mest, så leser jeg ofte. Man kan kose seg hos Lin, men mest av alt får hun ros fordi hun engasjerer med store og små tema i fra Livet selv. Og så har jeg lært fine nye ord av Lin, som hva jeg skal kalle gubben i perioder..

Sissel

Sissels blogg er ganske enkelt en kvalitetsblogg. Her er refleksjoner og vinkler som kan lære deg noe. Og så føler man ikke at man tråkker inn i et kaffeslabberas, man hører ikke noen breking i krokene hos Sissel. Sånne bloggere oversvømmes man ikke av. 

Petter

Petter er førstehjelp for oss teknisk utviklingshemmede. Jeg får sånne ahaopplevelser innimellom. (Hadde du kjent meg, kjære leser – så hadde du forstått hvor unikt det er i forbindelse med tekniske ting, jeg sliter.)  Og så har han fine bilder og poster om familieliv og ut på tur, å sånn. Me like!

radiohode er borte

Bloggby har mistet en god blogg. Og det er faen så synd. Jeg kommer virkelig til å savne den bloggen. Jeg kommer til å savne klokskapen, elegansen, de flotte fortellingene, engasjementet, og ikke minst evnen til å få meg til å smile.

Når det er sagt, og jeg vet det jeg vet, så forstår jeg deg godt, radiohode. Jeg håper nattesøvnen din kommer tilbake nå.

Dette er en Lykkeplante, den kan du plante ved trappa til det lille huset i skogen, så får du masse sommerlykke. Og så har du noe fint å se på når du nyter kaffen på trappa på morgenen.

Om å blogge med forskjellige identiteter – og om tillit.

Jeg har skjønt at for mange bloggere er dette skikkelig fyfy. Biiig no no. Men jeg skjønner ikke hvorfor. Det handler om tillit, sier noen. Give me a break….tillit? På nett? Må du ha tillit til en blogger for å lese, eller kommentere en post? Oj….da sliter du, spør du meg. Det er bare ord. Bokstaver på skjermen din. Du leser, gjør deg opp en mening – og velger om du vil uttrykke den meningen eller ikke. Så enkelt er det.

Så, om den bloggeren har to, eller ti, andre blogger – hvilken rolle spiller det? Føler du deg lurt da? Hvorfor det? Når du leser en post, så er det den posten du velger å reagere/ikke reagere på. Er din reaksjon avhengig av tillit? Sånt synes jeg er veldig rart. Jeg leser mange blogger, men kjenner nesten ingen her inne. Jeg aner ikke om noen av de jeg leser er en og samme person. Og det spiller ingen rolle. Jeg leser tekster. End of story. Om kirurgen Pål egentlig er søppeltømmeren Per, og samtidig konditoren Dolly, er da revnende likegyldig – så lenge tekstene engasjerer meg. Jeg hadde ikke falt sammen i hjerteskjærende indignasjon om jeg fikk vite at Per, Pål og Dolly var en og samme person – for det har absolutt ingen konsekvenser for meg som leser. Tar du sånt personlig, og føler deg lurt, så vil jeg foreslå litt frisk luft, og noen runder med deg selv.

De fleste mennesker har flere sider ved seg. Noen blogger for å slippe fram den ene siden han ikke vil vise venner og familie. Noen er seg selv, fullt og helt. Andre er avhengig av anonymitet av ulike årsaker. Om et menneske har forskjellige blogger, som uttrykker forskjellige sider av seg selv, so what? Du skal fremdeles forholde deg til det du leser – en post av gangen. Om skaphomsen Leif blogger alvorsfyllt om tilværelsen inni skapet, samtidig som han har en annen blogg hvor han snakker om helt andre ting, er du da avhengig av å vite det for å forholde deg til en av bloggene? Hvis Leif treffer noe inni deg, med sine såre tekster inne fra skapet – blir disse tekstene mindre verdt for deg om det viser seg at den andre bloggen hans handler om politiske preferanser som kræsjer med dine egne?

Jeg liker å lese blogger. Jeg liker tekster. Det er så mange å velge mellom, så mye å underholdes av om man har tid. Men jeg tar det ikke veldig alvorlig. I den grad jeg noen gang har tatt ting personlig her inne, så har det vært fordi det har gått utover noen jeg bryr meg om. Og de ytterst få gangene jeg har blitt skikkelig irritert, har også det vært relatert til RL.

Tillit er svære greier. Jeg vil gjerne ha tillit til en lege som f.eks skal fjerne indre organer hos meg. Det er ikke sikkert jeg får det, men det hadde vært fint. For det har en praktisk side. Men må jeg ha tillit til en blogger jeg leser, eller kommenterer hos? Herregud, nei. Hvorfor i all verden skulle jeg måtte ha det? Tillit til ord som flimrer over skjermen min? Flyktige bokstaver eller bilder i cyberspace? Øyeblikk med underholdning på et eller annet nivå? I think not. Tilliten min er reservert for de menneskene i livet mitt som har gjort seg fortjent til den.