Mitt bidrag til feministdebatten

Idag har jeg hatt gleden av å lese meg gjennom den pågående feministdebatten. Intet nytt under solen der, men jeg koser meg glugg ihjel allikevel. Skulle ønske jeg hadde popcorn også 🙂

Her er mitt bidrag, denne posten har jeg riktignok postet for et drøyt år siden, men siden hele debatten er en evigvarende reprise, så passer det jo godt å reposte gammal moro.

Den norske feministen kommer i flere utgaver. Her er noen av dem:

Småripsfeministen:

Disse er gjerne pur unge, og ser ut til å bli feminister nærmest ved loddtrekning. De vil så inderlig gjerne brenne for noe, men det er bare en tilfeldighet at de ikke havner i Vigrid, Røde Kors, eller sprangridningmiljøet istedet. Det kan være underholdene å se disse småjentene gå i tog og rope etter rettigheter de ikke har oppfatta at de allerede har fått.* Og så får de kalle alle de andre jentene bimboer og berter. Det er viktig å lære seg tidlig at det er noe galt med jenter som ikke er enige med deg.

*(Se gammelfeministen)

PKfeministen:

Hun har lært at det er veldig PK å være feminist, og selv om hun neppe har erfart noen forskjellsbehandling på kroppen sjøl, så skriker hun gjerne høyt om alle rettighetene hun tror hun ikke har. (Hørte alle meg nå? Var jeg flink feminist nå? Voff) I det virkelige liv er hun mest opptatt av hvem som tar oppvasken. Kampsak er kampsak, liksom. Det er for mye forlangt at man skal sette seg inn i hvordan utenlandske kvinner har det, og alt mulig sånt. Tidsklemma, vettu – tidsklemma!

Sinnafeministen:

Litt skumle damer som ofte er sinna. På mannen. For alle vet jo at det ligger i naturen til mannen å være dritslem, og han kan voldta, eller klaske til deg når som helst. Og han er ofte en feit, gammel svinepung. En morsom greie med disse damene er imidlertid at de ofte virker enda mer sinna på andre damer. Altså andre damer som ikke mener det samme som dem. Er du ikke med oss, så er du mot oss, capiche? Her er hyppig bruk av hersketeknikker de anklager menn for å ha undertrykt kvinner med siden tidenes morgen. Er du ikke feminist så er du for blond, for brun, for opptatt av utseende, og i det hele tatt skikkelig uintelligent. Men er du feminist, så er det veldig viktig å understreke at du vaffal ikke er usminket, stygg og ubarbert. Her har du som mann ikke en snøballs sjangs i helvete, med mindre du er:

Mannefeministen:

Jada så…….knis…………..eh… (Jeg prøvde å skrive noe, helt sant)

Gammelfeministen:

Disse var særlig aktive på 70tallet, og da het det kvinnesakskvinner eller rødstrømper. De slutta å lage middag, og gikk på møter istedet. Og de fikk til mye viktig i kampen for kvinnesaken. Hvis ikke mannen ble myk mann, og bekjente seg til feminismen, så endte det gjerne med skilsmisse. Da flytta mor og barn inn i en to-roms på Bøler, hvor ungene fikk nøkkel rundt halsen og frihet under ansvar, mens mamma var opptatt med å gå i tog, eller brenne pornoblader og bh’er.

Ottarfeministen:

Disse damene er kjempesinnafeminister, og vil ikke ha likestilling, de vil ha hevn. Jeg sier ikke mer, jeg kan tross alt spores opp.

Slikt mangfold, dere.

 

(Her er den originale posten, med kommentarer)

Reklamer

Om aprilspøker, (for oss som har humor)

Aprilspøker kan være morsomme. Jeg har selv utsatt omgivelsene for endel pranks, og folk tar det stort sett med humor. Selv har jeg gått fem på mange ganger – og ledd godt når spøken har blitt avslørt. Bortsett fra en gang, da gråt jeg så snørr og tårer rant. Dette var på 70tallet en gang. Lita jente med store øyne sto i kø utafor CC-senteret, der skulle de vise fram to haiunger som var fanget i Drammenselva. Forventningen sprengte i det vesle brystet mitt, ettersom køen mot det store akvariet minket. Jeg hadde en liten hai i grå plysj hjemme i senga, og kunne knapt vente på å få se en ekte. I bassenget duppet det et par plasthaier med påskriften; aprilsnarr! Mormor var rasende, jeg var utrøstelig. Men i ettertid er det jo ganske morsomt. Litt. *host* (Jeg var ca 5, ok??)

Idag er det mye småmorsomt å se i nettavisene. I Telemarksavisa fortelles det at du kan stille på kaia i Langesund, og kjøpe vannskada taxfreevarer til gruelig gode priser. Noen vil garantert stille. I Tønsbergs Blad opplyses det at du må ha legeattest for tunnelfobi for å kjøre utenom den nye tunnelen rundt sentrum, ellers blir det 30 kr i gebyr hver gang. Noen går sikkert på den også.

I Bloggpolis er det også tilløp til festligheter – og jeg har flirt godt i morgentimene. Men det morsomste er indignerte poster om at «dere lurer ikke meg, nei – der ødela jeg spøken, hæhæ!!». Humørløsheten får liksom et ansikt. Og det er en god stund siden vedkommende var 5, for å si det slik. Det er ikke alltid så greit, dette med humor 🙂

Dauhørt, anyone?

Min kjære påstår at jeg begynner å bli en smule dauhørt, dette er selvfølgelig bare vrøvl – jeg hører helt utmerket. Det er heller han som er litt utydelig, tenker jeg. Ta for eksempel idag, vi kjører inn mot byen, godt trafikkert vei. Plutselig bråstopper min bedre halvdel, og sier «Se, der er Roger, jo». Så hyggelig, tenker jeg – og snur meg mot fortauet for å hilse på Roger. Mannen på fortauet ser litt usikkert på meg da jeg vinker entusiastisk. Det går opp for meg at jeg aldeles ikke kjenner denne Roger etter å ha myst på ham en liten stund, jeg vurderte om han kanskje hadde forandret seg veldig på ei uke, men kom til at det var usannsynlig. Mens jeg tenker fortsetter jeg å stirre på ham. (Nå ser mannen veldig skeptisk ut) Det er selvfølgelig en vilt fremmed, som forsåvidt godt kan hete Roger, men det vet ikke jeg noe om.

Så jeg snur meg litt irritert mot min kjære, for å påpeke at han står stille midt i trafikken, og at mannen ikke er Roger, og det er ganske corny å stoppe midt i travel trafikk for å veksle noen ord med Roger, som altså ikke engang er Roger, så vi burde kanskje kjøre videre?

Min kjære er opptatt av noe foran bilen. Alle bilene står stille, og midt i veien virrer en rådyrunge.

«Se, der er det rådyr, jo»

Rådyr…..Roger…..whatever. Hmfh.


Næh, så ekkelt!

Nå er jeg skikkelig indignert, altså. Denne pornotøyten. Skriver bok da, gitt. Mens hun trykker de halvnakne pornopuppene sine opp i ansiktene våre. Fy søren, dere – så ekkelt! Altså, alle vet jo at man ikke har noe fornuftig å si når man ser så porno ut. Det er ufint mot oss andre, synes dere ikke? Jeg har ikke lest boka da, men herregud – jeg trenger jo ikke det. Jeg bare ser på hele denne fjollete tøsen hva hun er. Vi har et ord for sånne, altså – og det er ikke forfatter.

Og så er hun mor også. Går det ann, da? Tror dere hun røker også? Hvor er samfunnet på vei? Hvor skal dette ende? Man kan da ikke kle seg, og se ut som man vil, heller. Uhørt. Jeg tror nesten jeg må si at jeg er forulempet.

Rett og slett.

Fysj og pføy.

Damer på byen, en slags oppfølger.

Noen damer sitter mørke, mystiske, og en anelse livstrøtte i et hjørne, og synes at de er veldig interessante da. Av og til beærer de forsamlinga med et par nedlatende analyser, eller noe kvasiintellektuellt ræl ingen (inkludert dem selv) skjønner en dritt av. De er gjerne tynne, bleke og sortkledde – en slags voksenutgave av emoene, uten den ungdommelige sjarmen. De drikker helst vin. Mye vin. Etterhvert som vinen slår inn går anekdotene mer i retning av betroelser, gjerne om at de studerte feil fag de siste 4 åra, eller at de fremdeles ligger med den gifte foreleseren i filosofi fordi han forståååår dem så jævla godt, og han er dyyyp nok til å se dem, virkelig se dem, lissom. Disse damene har, uten unntak, alltid en eksistensiell krise på gang. Som relativt ofte går utover oss andre, i form av endeløse tirader om hvor komplisert alt er. (Dette skjer sånn ca etter vinglass nr 5 eller 6) Og noen ganger gråter de, over et dikt, eller et abstrakt bilde som sier alt om smerten de bærer på – eller de kan sippe fordi de har sett på Hotell Cæsar, heeelt uten ironisk distanse, hva er egentlig galt med meg, liksom!?

Venninneflokker er litt mindre provoserende på meg, dog mer slitsomme i lengden. For de er så på byen, ingen tvil om det, drekka mer! De fniser av det meste, og innimellom hviner de litt også. Og når de har fått i seg nok Smirnoff Ice begynner alltid et par av dem å bitche litt på hverandre, mens en, eller ofte flere, av de andre griner litt. På dette tidspunktet begynner de gjerne å ringe eller sms’e ekser. Og svarer den stakkars jævelen må han snakke med en etter en i venninneflokken, og de bruker ganske sjelden en hyggelig tone til ham. Så tryner de litt på dansegulvet, får et par advarsler av dørvakta, (øøøyyh, ikke vær så kjip a’, du kan vel ta en dans vel, va’kke vi i samme russekull a’?), og etterhvert blir de gjerne bedt om å gå en liten runde for å få litt frisk luft. Da blir gjerne venninneflokken med i solidaritet, og vi andre blir ganske glade.

De godt voksne damene er også et fargerikt innslag. De er bare så jævla PÅ byen, og har det sanseløst moro etter 2 drinker med mye stæsj i. Wæææh, vi er gæerne, altså! De ler veldig høyt, og har alltid innmari mye sminke på. Gjerne i samme stil som de hadde sist de var ute, altså 80tallsstilen. Ofte har de litt trange klær, som egentlig burde vært forbeholdt døtrene deres. De sveiver ofte innom bardisken for å gnåle om at de må spelle mer DDE, eller no’ rock, Tina Turner f.eks. Etterhvert vil alltid en av dem klatre opp på bordet og ta et par ikke-så-veloverveide trinn. Og hvis ikke vakta rekker å beordre dem ned, er det bare fordi de allerede har tryna ned. Mange av damene liker å vise fram f.eks magen sin. Da drar de litt i huden sin, og brøler; «etter 3 unger, dere – det er faen meg ikke verst!» Wooohooo! Disse damene kommer ofte på byen ca kl 19:00, og blir bedt om å ta kvelden ved midnatt. Da er ofte dørvaktene, bartenderne, og alle gutter under 30 i lokalet ganske lei av å bli forsøkt sjekka opp. Så bruker de ca 3 timer på å først spise pølser eller kebab, skaffe røyk, og finne taxiholdeplassen. Da er det gjerne 100 meter kø, så en av dem ringer mannen sin som kommer og henter dem. Og etterpå er alle enige om at de hadde en super kveld.

Så ensom er jeg ikke!

Tror du virkelig at det er så enkelt? At du er så uimotståelig? Hvem har fortalt deg det, mora di?

Jada, jeg veit at du er full. Og kåt. Men hvorfor i svarte tror du at du kan ringe meg midt på natta? Du gikk din vei. Men du rakk å knuse hjertet mitt først. Og det tok meg så lang tid å finne alle bitene.

Og det hjalp liksom ikke så jævlig mye at du ringte meg hver gang du var, ja akkurat, full og kåt. Og selv om jeg slapp deg inn noen ganger, så betyr ikke det at du bare kan fortsette slik. Du skjønner vel det? Tenk om jeg var opptatt med en annen når du ringer, tenkte du på det kanskje?

Nei, jeg veit jo at jeg er her alene da, men jeg kunne vært opptatt, ikke sant? Tror du at jeg sitter og venter på at du skal ringe, eller? Fnys, du er jo helt på jordet – så ensom er jeg ikke, ass. Du er en dust, og jeg driter i hele deg. Så er du informert. Tøff i trynet? Moi? Pøh! Hva da, si det opp i fjeset ditt? Hvorfor skulle jeg det, hører du meg ikke nå? Har vi dårlig linje her, kanskje?

Nei, tenk jeg er ikke redd for å si det i trynet på deg. Tror du jeg bryr meg? Om jeg aldri så deg igjen, ville det vært for tidlig. Tror du meg ikke? Neivel? Du er så full av deg sjøl, og jeg er bare så over deg. Ja jøss, bare kom du, så skal du få se hvor lite jeg bryr meg.

Kommer du nå med en gang da….?