Smalltalk (lite eller ingen pulings)

– Det er faen meg helt slutt på pulingsen hjemme hos meg!
Jeg unngår å sette mojitoen min i vranga, lener meg over bordet, og minner henne på at vi er ute blant folk. Etter å ha taklet temaet lite sex i den heimen i en softicekø tidligere i vår, er jeg klok av skade.

– Fremdeles tørke, altså?
– Du kan si det sånn, sier hun dystert.
– Hmm…er det så vanskelig for ham å prate om det der ennå? Press ham litt på det da, vel?
– Du, det er ikke veldig festlig å gnåle seg til sex, altså – jeg føler meg lite attraktiv som det er i denne situasjonen.

Vi prater litt fram og tilbake om mannfolk generellt, og er vel stort sett enige om at de fleste menn vi har kjent, har vært noen kåte bikkjer. Og at vi igrunn liker det veldig godt. Og ingen av oss føler oss spesiellt objektifisert heller. Pulings er gøy, og bør gjentas ofte. Lite pulings er roten til mye dritt. Vi skåler for den.

– Man føler seg bare så forbanna lite attraktiv når det ikke er tegn til tenning hos gubben!
Hun har tårer i øynene. Jeg klemmer og trøster, og tilbyr meg å feie over henne for å få henne til å smile. Hun ler litt, før hun blir stille.
– Det verste er, sier hun lavt, er at jeg mister tenninga sjøl også. Jeg mister lysten på sex. Og om kveldene, når jeg legger meg alene, igjen, fordi han heller vil sitte å trøkke på pc`en, så kjenner jeg meg så gammel. Trist og gammel.

-Tror du han har noe annet på gang?
-Jeg veit ikke, tror ikke det. For det er det som er så rart, han virker rett og slett fornøyd med situasjonen. Han klemmer meg, kysser meg, og forteller meg ofte at han elsker meg. Og så stopper det der.
-Ikke noe tafsing, ikke noen uanstendige forslag?
-Nope. Helt dødt.

Noen mojitos seinere har vi kommet fram til at ikke alle mannfolk er så kåte hele tida. Og at det av og til bare stagnerer. Men hva gjør man da?

-Tar du noe initiativ sjøl da?
-Nei, ikke nå lenger. Jeg gidder liksom ikke. Tenninga mi døde visst et eller annet sted underveis. Og kanskje handler det ikke om selve pulingsen, men om å føle at man er ønsket, er attraktiv, få den spesielle nærheten. Akkurat den fysiske greia fikser man greit med litt plastikk, bare for å få ut spenningene i kroppen. Men det dabber av, det også. Faen, dette er vanskelig. Mest fordi det har blitt et ikke-tema mellom oss.
Hun sukker tungt.

-Det ordner seg nok, kanskje det bare er en downperiode.
-Ja, kanskje det.
-Ellers får jeg bare kjøpe en gigolo til deg i bursdagsgave.
-Deal.

Advertisements

Sex med uvenner

Å ha sex med en uvenn er jo noe…eh…alternativt, kanskje? Vel, been there, done that, got the t-shirt. Sex med en eks er det mange som finner veldig greit. Man kjenner jo hverandre så godt, sexen blir liksom så trygg. Du veit hvilke knapper du skal trykke på, du får tilbake det du forventer. Velkjent og, som sagt, trygt.

Men sex med en uvenn? Se, det blir litt annerledes. Man kan rett og slett gi faen. Være superegoistisk. Bare ta og ta, kreve og kreve. Du trenger ikke ta hensyn, for alt du veit skjer det neppe igjen. Så, hvem trenger å imponere da?

For hvem har ikke kjent på den nervepirrende følelsen du får når du har sex for første gang med en du bryr deg om, du er forelsket, og alt du egentlig kan tenke på er; er jeg bra nok? Liker han/hun at jeg gjør slik eller sånn? Liker han/hun kroppen min? Førstegangssexen med en du er betatt av blir ofte en litt fomlete affære, man «prøver» seg fram. Og i fortsettelsen vil man jo også gjerne være en bra elsker, så det ligger ofte et element av prestasjonsangst der i et nytt forhold en stund.

Etterhvert som man blir kjent med hverandres kropper slapper man mer av. Men man er fremdeles opptatt av at den andre skal ha det bra. Og det er fint. Slik skal det være.

Men…av og til….er det bare så deilig å kjøre full egopakke. Og, som uvenner kan man virkelig gjøre det. Du har kanskje hatt make-up sex? Vært skikkelig på krangler’n, og dere stirrer på hverandre som olme okser, før dere hiver dere over hverandre. Føles godt, ikke sant? Men, du må liksom ta litt hensyn allikevel. Det er ikke helt det samme som sex med en du ikke kan fordra.

Men, hvem pokker tenner på en man ikke tåler trynet på? Det er ikke umulig, trust me. Man kan godt mislike noen for den personen han/hun er, men likefullt tenne på dem. Mange mennesker er litt rare sånn, jeg tror neppe det bare er meg. Det er noe med total uforpliktelse, adrenalinrushet ved å være helt hensynsløs, uansett hvor ego du er får det ingen konsekvenser. Du liker dem jo ikke allikevel. Ser du dem aldri igjen er det helt greit.

Raring, tenker du kanskje….men du – don’t knock it ’till you’ve tried it.

Sex med venner?

Diskusjonen gikk varm rundt kafèbordet igår, kan jenter og gutter være virkelig nære venner uten noen seksuelle undertoner? Noen påsto hardnakket at det ikke er mulig, at det alltid – på et eller annet tidspunkt – vil oppstå en form for seksuell spenning. Og at de som påstår det motsatte enten mangler en god venn av motsatt kjønn, eller de juger.

Det jeg reagerte litt på var at dette for det meste skulle gjelde gutter. Altså at det er gutta som er kåtingene, på sine kvinnelige venner. Eller som en kompis sa, gutter lurer på hvordan det er å ha sex med absolutt alle damer de treffer.

Av en eller annen grunn har det der irritert meg idag. Det minner meg om en idiot jeg jobba sammen med en gang – selv om det ikke er det samme, er det nogenlunde beslektet. Han mente faktisk at det var så greit for jenter, vi hadde ikke de samme behovene som gutta, ja – vi onanerte vel knapt, tenkte han. Dusten.

Men, hva mener du? Kan du ha et nært vennskap med en av motsatt kjønn, uten at det oppstår spenning av seksuell art?

  • No man can be friends with a woman he finds attractive. He always wants to have sex with her.
  • So you are saying that a man can be friends with a woman he finds unattractive?
  • No, you pretty much want to nail them too.

(When Harry Met Sally)