Mitt bidrag til feministdebatten

Idag har jeg hatt gleden av å lese meg gjennom den pågående feministdebatten. Intet nytt under solen der, men jeg koser meg glugg ihjel allikevel. Skulle ønske jeg hadde popcorn også 🙂

Her er mitt bidrag, denne posten har jeg riktignok postet for et drøyt år siden, men siden hele debatten er en evigvarende reprise, så passer det jo godt å reposte gammal moro.

Den norske feministen kommer i flere utgaver. Her er noen av dem:

Småripsfeministen:

Disse er gjerne pur unge, og ser ut til å bli feminister nærmest ved loddtrekning. De vil så inderlig gjerne brenne for noe, men det er bare en tilfeldighet at de ikke havner i Vigrid, Røde Kors, eller sprangridningmiljøet istedet. Det kan være underholdene å se disse småjentene gå i tog og rope etter rettigheter de ikke har oppfatta at de allerede har fått.* Og så får de kalle alle de andre jentene bimboer og berter. Det er viktig å lære seg tidlig at det er noe galt med jenter som ikke er enige med deg.

*(Se gammelfeministen)

PKfeministen:

Hun har lært at det er veldig PK å være feminist, og selv om hun neppe har erfart noen forskjellsbehandling på kroppen sjøl, så skriker hun gjerne høyt om alle rettighetene hun tror hun ikke har. (Hørte alle meg nå? Var jeg flink feminist nå? Voff) I det virkelige liv er hun mest opptatt av hvem som tar oppvasken. Kampsak er kampsak, liksom. Det er for mye forlangt at man skal sette seg inn i hvordan utenlandske kvinner har det, og alt mulig sånt. Tidsklemma, vettu – tidsklemma!

Sinnafeministen:

Litt skumle damer som ofte er sinna. På mannen. For alle vet jo at det ligger i naturen til mannen å være dritslem, og han kan voldta, eller klaske til deg når som helst. Og han er ofte en feit, gammel svinepung. En morsom greie med disse damene er imidlertid at de ofte virker enda mer sinna på andre damer. Altså andre damer som ikke mener det samme som dem. Er du ikke med oss, så er du mot oss, capiche? Her er hyppig bruk av hersketeknikker de anklager menn for å ha undertrykt kvinner med siden tidenes morgen. Er du ikke feminist så er du for blond, for brun, for opptatt av utseende, og i det hele tatt skikkelig uintelligent. Men er du feminist, så er det veldig viktig å understreke at du vaffal ikke er usminket, stygg og ubarbert. Her har du som mann ikke en snøballs sjangs i helvete, med mindre du er:

Mannefeministen:

Jada så…….knis…………..eh… (Jeg prøvde å skrive noe, helt sant)

Gammelfeministen:

Disse var særlig aktive på 70tallet, og da het det kvinnesakskvinner eller rødstrømper. De slutta å lage middag, og gikk på møter istedet. Og de fikk til mye viktig i kampen for kvinnesaken. Hvis ikke mannen ble myk mann, og bekjente seg til feminismen, så endte det gjerne med skilsmisse. Da flytta mor og barn inn i en to-roms på Bøler, hvor ungene fikk nøkkel rundt halsen og frihet under ansvar, mens mamma var opptatt med å gå i tog, eller brenne pornoblader og bh’er.

Ottarfeministen:

Disse damene er kjempesinnafeminister, og vil ikke ha likestilling, de vil ha hevn. Jeg sier ikke mer, jeg kan tross alt spores opp.

Slikt mangfold, dere.

 

(Her er den originale posten, med kommentarer)

Advertisements