Tilbake til Lier mentalsykehus

Avmakt og raseri

Christoffer:

• 18.09.1996-02.02.2005
• Døde etter mishandling. Under obduksjon ble det funnet et 17 cm langt brudd på hodeskallen
• I oktober 2008 ble stefaren funnet skyldig i mishandling med døden til følge. Han har anket dommen på seks års fengsel, som dermed ikke er rettskraftig
• Denne måneden skal ankesaken opp for lagmannsretten,. Ifølge Fylkesmannen ble gutten sviktet av både skole og helsepersonell
• Ingen meldte fra om overgrepene gutten var utsatt for. Stefaren har nylig fått barn med Christoffers mor.
• Paret bor i perioder i en campingvogn på Østlandet

Jeg klarer ikke å slippe taket i denne saken. I motsetning til en av de feigeste menneskene jeg har hørt om:

I forbindelse med det grusomme drapet på 8 år gamle Christoffer fra Vestfold, sier en av mødrene i guttens kameratflokk følgende til Dagbladet:

— Han var en urolig gutt, men en alle ble glade i. Det er en tragisk sak, men vi ønsker ikke å blande oss inn. Dette er lite lokalsamfunn der alle kjenner alle, sier en mor.

What?? Hva slags holdning er det??  

Les denne linken, dette er i Norge. I 2005 skjedde dette. Og ingen gjorde noe.

I denne campingvogna bor et lite barn, født i januar i år. Sammen med sin mor, som valgte å føde barnet til morderen som drepte sønnen hennes:

(Foto: Thomas Rasmus Skaug)

Under oppslaget i Dagbladet jeg linker til, finner du en del blogger om denne saken. I den førstes kommentarfelt linkes det til full identifisering av foreldrene, navn og bilde. 

Jeg har stirret på det bilde lenge. Og kjent på de mest primitive sidene av meg selv.

La oss håpe denne ynkelige drapsmannen ikke dreper dette nye barnet også. For om han prøver, så er det ikke sikkert noen vil se det. Kanskje lukker de øynene igjen.

Slik de  gjorde da han pinte Christoffer til døde.

Måtte de brenne i helvete

I Kodal, utenfor Tønsberg, døde en liten gutt på 8 år hjemme i sengen sin 2 februar 2005. Munnen og nesen hans var stoppet igjen med papir. I hodeskallen hadde han et 17 cm langt brudd, han hadde også store hodeskader, knusningsskader i kinnet, og skader på armer, ben og kropp. I tinningen hadde han avtrykk som lignet strukturtapetet på veggene i rommet hans.

Før dette kom den vesle gutten på 8 år til Barnesenteret på Sentralsykehus med følgende skader: (Fra sykehusjournalen)

«Rikelig med hematomer (bloduttredelser) rundt øyne og kinn, blodrester i munnvikene. Det var også arr i ganen.»
Ved innleggelse ved Barnesenteret ble det påvist: «Hudavskrapning og en hevelse midt i pannen og til venstre for pannen. Gutten hadde skade i venstre kinn, blåveis rundt venstre øye, litt tørket blod i munnvikene.»

Ingenting skjedde.

Senere kom han på skolen, ved flere anledninger,  med forskjellige skader, bl.a blåveiser og brannsår. Rektor hadde et møte med guttens kontaktlærer, assistent og leder ved Kodal skoles SFO.

De kontaktet ikke barnevernet.

Helsetilsynet kom nylig med en rapport hvor både sykehuset og Kodal skole får knusende kritikk. Barneombud Reidar Hjermann forlanger i desember 2008 at hver stein i saken skal snus. Besteforeldrene til gutten har kjempet en lang kamp for å få saken belyst, og for retten, etter at den i første omgang ble henlagt.

På sykehuset vil ikke guttens stefar at det skal foretas en obduksjon – han vil ha en rask begravelse. Sykepleiere reagerer på mannens oppførsel. Stefaren blir i oktober 2008 dømt til 6 års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter. I dommen fra Tønsberg tingrett står det følgende:

«Det dreier seg om alvorlig mishandling begått over lang overfor en forsvarsløs gutt på 8 år og 5 måneder. Gutten må i den siste tid han levde ha hatt en forferdelig tid, med kontinuerlig redsel for hva som ventet han i hjemmet»

Dommen er anket, og ikke rettskraftig. Stefaren hevder sin uskyld, og mener at gutten skadet seg selv. Gutten hadde aldri noen slike skader før stefaren kom inn i bildet. 8åringens mor bor fremdeles sammen med stefaren, og fikk ved nyttårstider et barn med mannen. Besteforeldrene, som har kjempet for sitt døde barnebarn, har ingen kontakt med datteren, og har ikke sett sitt nye barnebarn.

Alle sviktet 8åringen. Måtte de ansvarlige, og de skyldige, brenne i helvete for dette.