I Kodal, utenfor Tønsberg, døde en liten gutt på 8 år hjemme i sengen sin 2 februar 2005. Munnen og nesen hans var stoppet igjen med papir. I hodeskallen hadde han et 17 cm langt brudd, han hadde også store hodeskader, knusningsskader i kinnet, og skader på armer, ben og kropp. I tinningen hadde han avtrykk som lignet strukturtapetet på veggene i rommet hans.
Før dette kom den vesle gutten på 8 år til Barnesenteret på Sentralsykehus med følgende skader: (Fra sykehusjournalen)
«Rikelig med hematomer (bloduttredelser) rundt øyne og kinn, blodrester i munnvikene. Det var også arr i ganen.»
Ved innleggelse ved Barnesenteret ble det påvist: «Hudavskrapning og en hevelse midt i pannen og til venstre for pannen. Gutten hadde skade i venstre kinn, blåveis rundt venstre øye, litt tørket blod i munnvikene.»
Ingenting skjedde.
Senere kom han på skolen, ved flere anledninger, med forskjellige skader, bl.a blåveiser og brannsår. Rektor hadde et møte med guttens kontaktlærer, assistent og leder ved Kodal skoles SFO.
De kontaktet ikke barnevernet.
Helsetilsynet kom nylig med en rapport hvor både sykehuset og Kodal skole får knusende kritikk. Barneombud Reidar Hjermann forlanger i desember 2008 at hver stein i saken skal snus. Besteforeldrene til gutten har kjempet en lang kamp for å få saken belyst, og for retten, etter at den i første omgang ble henlagt.
På sykehuset vil ikke guttens stefar at det skal foretas en obduksjon – han vil ha en rask begravelse. Sykepleiere reagerer på mannens oppførsel. Stefaren blir i oktober 2008 dømt til 6 års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter. I dommen fra Tønsberg tingrett står det følgende:
«Det dreier seg om alvorlig mishandling begått over lang overfor en forsvarsløs gutt på 8 år og 5 måneder. Gutten må i den siste tid han levde ha hatt en forferdelig tid, med kontinuerlig redsel for hva som ventet han i hjemmet»
Dommen er anket, og ikke rettskraftig. Stefaren hevder sin uskyld, og mener at gutten skadet seg selv. Gutten hadde aldri noen slike skader før stefaren kom inn i bildet. 8åringens mor bor fremdeles sammen med stefaren, og fikk ved nyttårstider et barn med mannen. Besteforeldrene, som har kjempet for sitt døde barnebarn, har ingen kontakt med datteren, og har ikke sett sitt nye barnebarn.
Alle sviktet 8åringen. Måtte de ansvarlige, og de skyldige, brenne i helvete for dette.
Mytteristen 
Herlighet så grusomt! Jeg forstår ikke at dette ikke har kommet frem i større grad i media – jeg har iallefall ikke hørt om det før.
(er ikke seks år forferdelig lite for et slikt drap?! )
Obskur:
Saken har vært jevnlig omtalt i lokalavisa, og det ligger endel på VGnett.
Men høyt profilert er den ikke, nei. Og det er uforståelig, for denne saken har mange grusomme lag.
6 år, ja….en skandale. Dette er ikke legemsbeskadigelse, det er drap – det har du rett i.
det er faktisk bedre å varsle barnevernet én gang for mye enn en gang for lite … herregud.
Jeg har egentlig ikke ord når det gjelder denne saken. Bare sinne. Og fortvilelse.
Nå blir jeg bare sittende her for å la det synke inn. Ord blir fattige.
Jeg føler avmakt. Og jeg tenker på at et nytt barn er født inn i dette. Hvem skal passe på den babyen?
At et helt samfunnsapparat kan svikte så totalt, i alle ledd, er helt utrolig. Jeg håper virkelig dette får konsekvenser, og at rutiner gåes igjennom rundt omkring. Vi kan ikke være bekjent av dette, det er skammelig og totalt uakseptabelt.
-Norwegian Robotics-
Mer og mer kalde og kyniske for hver dag som går. Så lenge jeg gjør jobben min er jeg fornøyd med det, gir faen i andre, om de så skal dø!
Det er da pinadø ikke så lenge siden man maktet å skimte et snev av medmenneskelighet i dette landet, og nei, det har ikke noe med barnevernet å gjøre, det har med nestekjærlighet å gjøre.
Jeg leste (nok en gang) om dette svineriet i lokalavisen i går. Fra Sandefjords Blad:
Guttens far (_ikke_ stefar) saksøker Andebu kommune og Sykehuset Vestfold for å ansvarliggjøre de som har gjort feilvurderinger. Det er mange som har sviktet.
ThailandBob:
Medmenneskeligheten taper big time for vår kollektive redsel for å bry oss, blande oss. Med hjerteskjærende resultater.
Petter:
Det er helt ufattelig at ingen av disse leddene har reagert. Jeg forstår ikke at det er mulig.
Sitter igjen med alle følelsene til denne lille gutten. All redselen har har kjent… Smerten… Maktesløsheten ved å ikke bli hørt.. Stakkars liten! Sender ham en klem ut i evigheten der han nå har det mye bedre.
Hvordan kan en kvinne godta at noe slikt skjer med sitt barn??!!?? Og hvordan kan hun klare å leve videre med dette vesenet og i tillegg gi det et barn til til å torturere??
Vondt
MsP:
Hei snuppa – alt vel?
Det er helt utrolig at denne moren ikke er over alle hauger. Hadde noen behandlet mitt barn sånn…
En gang. Kun en gang hadde en mann rukket å gjøre noe sånt mot mine. Og så hadde jeg sørget for at han aldri gjorde det igjen.
Det er noe grunnleggende galt med systemet når en mann som dreper en 8-åring får seks års fengsel. Hvis en person dreper et annet menneske, uansett alder, kjønn osv., så burde den personen blitt fengslet for livstid med mindre det er snakk om selvforsvar selvfølgelig. Begår man et drap så burde det være fullstendig likegyldig for samfunnet hva slags «unnskyldning» eller «grunn» vedkommende hadde for å gjøre det. Livstid for drap. INGEN, samme hvor syk man er eller hvor grusom barndom en har hatt selv, som har drept et annet menneske, burde kunne slippe unna med seks år i fengsel. Det er feil! Feil feil feil! Stakkars gutt, han døde vel i den tro at det var HAN som hadde gjort noe galt…
Jonathan:
Du har rett. Enkelt og greit.
Tanken på hva den gutten må ha tenkt om de voksne rundt seg, er hjerteskjærende. Svikene er enorme. Og utilgivelige.
Man blir litt nummen i dagens mediaverden, man blir bombardert av horrible saker hele tida. Og blar ofte videre. Det er vel et slags forsvar, antar jeg. Men denne saken…den gnager på meg – jeg blir uvel av å tenke alle tankene mine fullt ut.
De fleste husker ikke lenger tilbake enn til seksårsalderen, så denne gutten visste sannsynligvis ikke om så mye annet, han trodde nok at det var relativt normalt..
Jonathan:
Ja….men folka rundt ham visste at det IKKE var det. Normalt, altså. Jeg lurer på hvordan den mannen – og mora – klarer å møte sitt eget blikk i speilet. Hvordan lever man hver dag etter noe sånt? Jeg fatter det bare ikke.
Nei, fatter ikke det jeg heller.. De som «jobbet» i konsentrasjo nsleirene under krigen var som regel sympatiske og gode familiefedre, helt «normale» mennesker. Poenget er: Menneskesinnet kan trenes opp til å akseptere de mest vanvittige ting uten å stille spørsmål ved det. Jeg tipper at han stefaren rettferdiggjør mishandlingen og drapet innvendig, bevisst eller ubevisst, for å klare å leve med seg selv. Men igjen; jeg vet ikke, vet bare at han skulle fått livstid i fengsel.
Jonathan:
Jeg så en dokumentar en gang, husker ikke hvor – der en gruppe mennesker ble delt i to. Fanger og voktere. Det var sykt å se hvor fort vokterne aksepterte å plage fangene.
Når vi først snakker om menneskesinnet….jeg merker at jeg kommer i kontakt med mer primitive sider av meg sjøl når jeg leser om saker som denne. Egentlig har jeg bare lyst til å dra ham ut bak låven, liksom. Kuler er jo så rimelig.
Men, ja – livstid. Ikke 21 år, ute etter 10. Reell livstid.
http://www.dagbladet.no/2009/04/06/nyheter/den_ene/barn/unicef/barnemishandling/5642873/
Obskur:
Takk for link.
Men hvor i helvete var moren opp i alt det her?
Sexy Sadie:
Ja, hvor var den ynkelige mora? Klikk på linken fra Obskur rett over her, og les hele historien. Jeg føler avmakt og raseri, og har mest lyst til å grine. En av bloggerne som linker til Dagbladets oppslag har i kommentarfeltet sitt fått en link. Der blir moren og faren identifisert med navn og bilde fra et annet avisoppslag.
Jeg har stirra på det bildet lenge nå. Man får virkelig kjent på sine mest primitive følelser noen ganger…
Du, jeg forstår dem som vurderer å oppsøke dem for å gi dem en smak på deres egen medisin.
SS:
Jeg også.
Hei! Jeg ble sittende å lese endel innpå her etter at du la igjen en kommentar hos meg, og jeg liker mye av det du skriver, dvs alt egentlig! Og denne saken her er helt grusom – det er så sjokkerende hvordan skolen behandlet denne saken!! Helt utilgivelig, helt utrolig – jeg gråt meg gjennom Aftenpostens sak for noen uker siden, og jeg blir helt skjelven av å snakke om denne gutten, jeg synes det er helt .. jeg blir målløs når jeg tenker på rektoren på den skolen der. Og moren, som tydeligvis tror på mannen sin, og som nå har fått et nytt barn med denne mannen, etter at han har kvittet seg med barnet som ikke var hans. Jeg tror nok den nye babyen er trygg – det er HANS, det er klassisk, dette her. Stebarn som oppfattes som rivaler, særlig når det er i en «biologisk mor med ny mann-relasjon». Det å ha en stefar er visstnok en av de mest utsatte/potensielt farligste livssituasjonene man kan være i, har jeg lest i en bok. Man ser det igjen også i dyreriket, spesielt blant løver hvor konkurrentene dreper avkommene hunløvene har fra før og lager nye avkom som er sine egne. Interessant, faktisk – psykologisk sett, men helt grusomt, og selvfølgelig en situasjon MENNESKER med selvinnsikt og intelligens og omtenksomhet skal kunne unngå!!
Åååh. Fæle greier. Virkelig.
Antidamen:
Velkommen hit!
Vet du….jeg synes faktisk det manglet flere mennesker på den tiltalebenken. Godt at det menneskelige søppelet er dømt, men hva med moren, skolens personale og sykehuset, tenker jeg – de skulle definitivt stilles til ansvar.
Jeg husker en sånn halvbra film fra 80tallet, «De tiltalte» m Jodie Foster. Hun blir voldtatt i en bar, og i filmen blir de som sto rundt og så på også tiltalt. Visstnok basert på en sann historie.
Poenget mitt er at det er flere medskyldige her. Og de bør tiltales. Ikke minst moren som skulle beskyttet det viktigste av alt – barnet sitt. Sviket hennes er hinsides min fatteevne.
Helt enig, men antar at hun damen er hjernevasket beyond reach, og så lenge hun ikke skjønner at han har gjort noe galt skjønner hun heller ikke at HUN har gjort noe galt.
Rektoren på skolen burde aldri få jobbe på skole mer, og sykehuset bør få en skikkelig klask på labben, for å si det mildt.
Antidamen:
Amen!